Shakma på Flytten 17. mars 2018

Shakma @ Flytten, Haugesund, 17.03.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

Shakma overbeviste på Flytten i Haugesund! Foto: Irmina Lunnøy

Den norske metallscenen er som oftest assosiert med black metal, særlig i utlandet. Dette er nokså urettferdig, siden det finns flere dyktige band i nesten alle sjangre. Thrash metal er det beste eksempel på dette. Selv om Norge har mange thrash metal band på et meget høyt nivå er det bare et fåtall som har fått reell annerkjennelse. Rundt 2016 ble Haugesund velsignet med sitt eget thrash metal band, nemlig Shakma. Bandet er en kvartet bestående av: M. Runic (vokal, gitar), L. Udjus (rytmegitar), A. Runic (trommer) og S. Golden (bassgitar). Shakma beskriver sin musikk som thrash metal inspirert av blant annet Slayer og Whiplash. Haugesunderne har nylig utgitt sitt debutalbum «House of Possesion». Tross bandets relativt korte erfaring i musikkbransjen, er albumet på et gjennomgående høyt nivå og forståelig nok klarte det å få et godt rykte i metal undergrunnen. Tidligere har thrasherne fått varm omtale i Scream Magazine, på grunn av en veldig sterk konsert på fjorårets Heavy Nights.

Da det ble kjent at bandet hadde planlagt konsert på Flytten Pub, var det bare å stille opp for min del. Jeg har sett Shakma to ganger før og hver gang var det en fryd å se og høre på dem. Forståelig nok hadde jeg høye forventninger for denne konserten.

St. Funeral @ Flytten, Haugesund, 17.03.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

St. Funeral ble varmt mottatt og forberedte publikum på Shakma. Foto: Irmina Lunnøy

Oppvarmingsbandet denne kvelden var St. Funeral. Dette er et ungt band, og det var veldig lite jeg kjent til om bandet. St. Funeral spiller instrumental metal. Mangel på vokalist kan være en nokså risikabelt taktikk, siden vokalister pleier å være et fokuspunkt, lager en del liv, og som oftest står for kontakten med publikum. St. Funeral klarte seg bra til å være et begynnerband. Bare på bakgrunn av denne ene konserten er det vanskelig å fastslå om bandet har noen helhetlig gjennomgående musikalsk visjon. Stilen kan beskrives som en blanding av doom, death og melodiøs death metal. Bandet klarte å kompensere for sin uerfarenhet med god beherskelse av instrumentene, entusiasme og en del trøkk på scenen, selv om de virket noe innesluttet. De ble varmt mottatt av publikum. Helt grei konsert med andre ord. De har utvilsomt potensiale.

Etterpå ble det en kort pause og endelig kunne Shakma entre scenen. Som lokale helter fikk de kraftig applaus allerede nå. Så slo thrasherne til med de første låtene fra debutalbumet, nemlig «Blood Ritual» og «Mummys Curse». Disse var godt skrevet, dynamiske låter med noen liksom-egyptiske, kitschaktige riff flettet inn i helheten. Dette ga mag assosiasjoner med B-skrekkfilmer fra 70, 80 - tallet. Denne stemningen er mer eller mindre til stede gjennom hele bandets nåværende materiale. Det virker forresten som om bandet har en viss interesse for skrekkfilmer, ut i fra artworket de benytter seg av, og det faktum at Shakma også er tittelen på en nittitalls skrekkfilm. Herlig!

Bare de første låtene viste seg å være nok til å rive med publikum. I løpet av kort tid headbanget store deler av gulvet. Den andre delen, sannsynligvis de noe mer tilbakeholdne nøyde seg foreløpig med oppmuntrende rop samt hevede knyttnever.

Etter hvert klarte bandet å gjøre stemningen enda mer intens. Shakma har et sterkt nærvær, og dette gjorde at publikum ble smittet av deres entusiasme og energi. Trøkket var helt sinnssykt, ikke bare på scenen, men i hele lokalet. Nei, ingen moshpit denne gangen, men det var flere tilfeller av synkron headbanging fra publikums sin side, noe som faktisk så meget spektakulært ut.

Shakma nøyde seg ikke bare med å seile på karisma.  Alt de spilte hørtes feilfritt ut. Bandet fikk klar, dynamisk lyd, der alle deler av lydbildet ble godt framhevet. Takket være dette kunne bandet høres ekstra aggressivt ut. Og dette utnyttet de godt. En etter en spyttet bandt ut godsakene fra det nye og så langt eneste albumet. Man kunne få høre blant annet «Spectres of Death», «House of Possesion» og «Into the Fiery Death». Som påpekt tidligere var det gjennomgående god kvalitet på alle låtene. I tillegg serverte Shakma to meget sterke cover-versjoner av det mørke «The Right of Darkness» til Bathory samt den brilliante «Black Magic» av Slayer.

Etter denne opptredenen sitter jeg igjen med en følelse av at Shakma ikke bare gjorde en meget god jobb. Jeg har et inntrykk av at de klarte å toppe sin forrige konsert. Shakma er utvilsom et band som har en stødig utviklingskurve. Lykke til videre!