The Dogs + Vicereine @ Flytten, 09.03.2018

Egentlig trenger man ikke å presentere The Dogs. Dette punkrock/garagerock- bandet fra Oslo med Kristopher Schau i spissen, har klart å sikre seg stor popularitet etter sju år på den norske rocke scenen samt å ha utgitt seks album. Det sjette albumet «The Grief Manual» ble utgitt i år så tidlig som 1. januar. Albumet ble godt mottatt, noe som utvilsomt var velfortjent.

Som vanlig utløste albumutgivelsen en omfattende turne med konserter blant annet i København, Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo. Flere av konsertene i turneen ble utsolgt. The Dogs har besøkt Haugesund ved to tidligere anledninger. Sannsynligvis likte de seg såpass godt her, at de kom til Haugesund denne gangen også. For andre gang skulle de spille på Flytten Pub, en anerkjent rock-scene på Haugalandet.

Vicereine @ Flytten Pub, Haugesund, 09.03.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

Skyhøy partyfaktor med Vicereine! Foto: Irmina Lunnøy

Som oppvarmingsband hadde The Dogs med seg Vicereine . Vicereine (må ikke blandes med Vice Reine, dystopisk disco punk party band fra San Francisco) kommer fra Stavanger og Sandnes. Bandet ble stiftet mot slutten av 2015 og har så langt gitt ut en EPen «Tropical Death» i tillegg til en del singler. Vicereine markedsfører sin musikk som tropical death. Deres musikk kan beskrives som en blanding av heavy rock med Queens Of The Stone Age-preg og dansegulv pop. Personlig er jeg ikke så glad i bandets musikalske visjon. Bandets profil ga meg likevel forhåpninger om høy partyfaktor denne kvelden.

Og høy partyfaktor ble det. De som ikke kjente til Vicereine ifra før, fikk nok en sterk mistanke om hva som skulle skje, da vokalisten Sigvart Waage vandret inn på scenen i hvite slengbukser, gylne sko, skjorte med leopardmønster og paljettvest. Resten av «gutta» så ut som om de kjørte en ironisk deathmetalstil med sine hvite dongerivester med tropiske jakkemerker og blomstrete t-skjorter. Bandet nøyde seg ikke bare med sitt spesielle utseende. De laget mye liv i tillegg. Waage begynte å storme barrikadene omtrent med en gang konserten begynte. Man kunne se at han var veldig bestemt på å få nær kontakt med publikum. Resten av bandet, hoppet rundt på scenen og headbanget som besatt. Som forventet ble publikum «dratt inn» i leken veldig kjapt. Publikum begynte etter hvert å danse og hoppe rundt. Temperaturen i lokalet steg til nivået som i en gjennomsnittlig finsk badstue. Dette dempet ikke stemningen med de glade låtene bander serverte. Det ble masse fuzzerte riff med popmelodier så catchy, at det var nesten uanstendig. Dette ble bare forsterket med bandets falsettkoring, som tok disco glamour stemningen enda et steg videre. Man kunne høre blant annet «After the Disco», «Fight Club» samt den ekstra catchy «King Of Trance» og «Imagination». Som tidligere bemerket er jeg ikke fan av denne type rock, likevel må jeg si, at bandet gjorde en god jobb. De var selvsikre, entusiastiske og hadde i tillegg gode tekniske ferdigheter. Dette var utvilsomt et verdig oppvarmingsband for kveldens headliner.

The Dogs @ Flytten Pub, Haugesund, 09.03.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

The Dogs, med Schau i front, har ikke tapt seg - hver konsert tar oss til nye høyder. Foto: Irmina Lunnøy

Da Vicereine gikk av scenen ble det rundt ti minutters pause viet til utstyrbyte. Jeg må innrømme at vi var ekstremt heldige at alt tok såpass kort tid. Alle sto foran scenen som sild i tønne. Mens oppvarmingsband spilte kom det enda flere mennesker. Sammensetning av publikum var nokså variert: hipstere, rock fans og metalfans. Fra høyttalerne tordnet låtene til Slayer som gjorde stemningen enda mer intens. Nei, det var ingen knuffing, alle bare ventet i stor spenning.

Plutselig veltet en bølge med skiftende rødt og hvit lys over The Dogs backdrop. Kort tid etterpå marsjerte seks personer i identiske, svarte antrekk inn på scenen. Tiden var kommet. Bandet sparket i gang med den grovere, men likevel catchy «We Were Made Out Of Loss» som også var den første låten på det nyeste albumet. Midt i låten, sannsynligvis tørst etter nærmere kontakt med publikum, hoppet Kristopher Schau ut i folkemengden. Alle ble sannsynligvis tatt på sengen, siden bandets frontmann i stedet for å stagedive, hang fra barrikaden mellom himmel og jord støttet av fansen en stund. Heldigvis klarte han å komme seg tilbake på scenen like hel, uten at det påvirket konserten noe. Schau hjemsøkte sperringene med jevne mellomrom for å være så nær fansen så mulig, noe som publikummerne likte ekstremt godt. Etterpå hoppet bandet tilbake til en ikke så fjern fortid med «All of Us Kids Were Accidents» låten fra 2017’s «Death By Drowning». Så var det tilbake til «The Grief Manual» med «We Won’t Come Back». Denne låten var kanskje ikke så strategisk plassert, siden den kom rett etter at Schau skrøt av organisatorenes gjestfrihet og forsikret alle, at de skulle komme tilbake allerede neste år.

Som man kunne forvente var settet dominert av låtene fra «The Grief Manual». I tillegg til de allerede nevnte låtene, fikk man høre den catchy «Told With Bad Intent», energiske «Hindsight», den mørkere, rolige «Her Last Song», og ville, boogieaktig «Lie To Me». I tillegg serverte bandet selvfølgelig noen eldre kjente og kjære låter som blant annet «Oslo», «Shut Up» eller «Guilty». Publikum hadde sannsynligvis fått nok tid på seg til å venne seg til de nye låtene fordi hver av dem ble mottatt med stor entusiasme. Egentlig vekket alt bandet gjorde denne kvelden stor begeistring blant tilskuerne, og de kan takke seg selv for det. Kristopher Schau er utvilsomt en erfaren frontmann med stålkontroll og mye karisma. Han forvandlet seg til en fullstendig villmann den kvelden. Følelsene han klarte å formidle virket i tillegg veldig ekte og ærlige. Han var også, som vanlig, veldig dynamisk. Han nøyde seg ikke med bare å stå på scenen og brøle. Han klatret opp på barrikadene med jevne mellomrom, tok seg noen stage-diving turer rundt omkring i lokalet og på «Why Is the Flesh so Strong» ruslet han ut på en tur blant publikum. Hans utrolige innsats gjorde at publikum mistet fullstendig besinnelsen. Golvet foran scenen forvandlet seg til en moshpit, noe som varte så å si til de siste taktene av konserten. Slikt er ikke akkurat hverdagskost på Flytten.

Resten av bandet var ikke fullt så ekspressive som Schau, selv om noen av stagedivet et par ganger. De klarte derimot å vise seg som dyktige musikere. Lyden bandet fikk denne kvelden var nokså grov. Dette hadde sine fordeler og ulemper. Selv om musikken virket mer rå, hard og aggressiv, forsvant mer subtile elementer av lydbildet i perioder. Orgelpassasjer som er så karakteristiske for The Dogs sin stil var så å si ikke hørbare. Uansett var dette bare små glipp i forhold til det helhetlige inntrykket av konserten. Noe slik ser man ikke hver dag. Absolutt å anbefale. Vi venter på neste konsert.