Mork og Svart Lotus på Flytten, Haugesund, 10.02.18

Black metal er ikke den sjangeren som står sterkest i Haugesund område. Derfor var det en stor glede å få med en konsert i nettopp denne sjangeren. Denne kvelden skulle vi få se Mork og Svart Lotus i Regi av Karmøygeddon Metal Festival. Konserten fant sted på Flytten Pub, en klubbscene som er hyppig brukt av Karmøygeddon utenom festivalperioden.

Mork @ Flytten, Haugesund, 10.02.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

Konserten ble en særdeles overbevisende maktdemonstrasjon av Mork. Foto: Irmina Lunnøy

Mork er et enmannsprosjekt dannet av Thomas Eriksen fra Halden. Mork gav ut sitt tredje fullengde-album «Eremittens Dal» i fjor. Albumet fikk varm mottakelse i metalmiljøet. Med dette fulgte en rekke konserter, hovedsakelig i Norge. I denne anledning ble prosjektet forsterket av tre andre live-musikere, hvor den mest kjente er Daniel Minge eller Malignant, som spiller trommer i Ragnarok i tillegg til å drive sitt eget enmannsprosjekt, Dauden.

På denne delen av turneen stilte Svart Lotus opp som oppvarmingsband. Historien til dette bandet kan spores tilbake til i 2012 da det startet som et enmannsprosjekt i regi av Tor R. Stavenes. Stavenes er ikke så ukjent i black metal kretser, siden han har vært med i en rekke band bl.a. 1349, Pantheon I, Den Saakaldte og Nidigr, for å nevne noen. Nå for tiden består bandet av fire medlemmer. Så langt har Svart Lotus utgitt en EP, «Svart Lotus». Imidlertid er fullengde-albumet «Stemmer fra dypet» rett rundt hjørnet.

Svart Lotus @ Flytten, Haugesund, 10.02.2018 - Photo: Irmina Lunnøy

Svart Lotus oser av styrke og brutalitet! Foto: Irmina Lunnøy

Klokka 22:00 dukket Svart Lotus opp på scenen i en sky av røyk. Bandet valgte å slå til med rå kraft helt fra begynnelsen. Publikum ble derfor møtt med en vegg av brutale riff i moderat til høyt tempo, brølende vokal og dundrende trommer. Med andre ord alt eller «kunstens» regler. Lyden var for øvrig god, unntatt en liten glipp i begynnelsen av konserten da støttevokalen til Øyvind Kaslegard fullstendig uteble. Dette ble heldigvis rettet opp etter kort tid og alle kunne nyte musikken igjen uten ubehagelige overraskelser. 

Med bare en EP på fire låter hadde bandet tilsynelatende ikke så mye å stille opp med. Likevel klarte de fint å fylle opp et trettiminutters sett med låter fra «Svart Lotus» og andre som ikke var utgitt tidligere. I tillegg til låtene fra EP-en med den fengslende «Vi som venter i dypet» i spissen kunne man blant annet høre «Reptilian Overlord» fra det kommende albumet og «Dagen gryr» som avsluttet kveldens sett.

Bandet brukte ikke liksminke, likevel gikk det ikke på bekostning av utrykket. Musikken var utvilsomt så black metal som det gikk an. Den oste av styrke og brutalitet. Låtene var tilsynelatende ukomplisert, men ikke primitive. Riffene var intense, men tydelige og fengende. Alle deler av lydbildet var godt framhevet og alt virket gjennomtenkt og på plass. Siden musikerne i tillegg spilte tilsynelatende feilfritt og med engasjement var det en fryd å høre på konserten. Publikum satte stor pris på det og bandet ble veldig godt mottatt. Med andre ord: godt jobbet.

Etter en kort pause viet til bytting av utstyr på scenen var det tid for kveldens hovedattraksjon. Et mikrofonstativ som lignet på et merkelig gammeldags redskap hintet til hva som skulle skje. Tiden for Mork har kommet.

Konserten begynte med «Hedningens Spisse Brodder», en mørk og intens åpningslåt fra den nyeste platen «Eremittens Dal». En dyster, kald stemning senket seg over hele lokalet med en gang, noe som ble ytterligere forsterket med store mengder med røyk og dunkel, gråblå scenebelysning. Publikum virket selvfølgelig svært begeistret for dette og stemningen tok helt av, noe som varte helt til de siste akkordene av konserten. Rett etterpå kom den iskalde og fengslende «En Sirkel Av Stein» fra debutalbumet «Isebakke» med sin mektige rytmiske seksjon og distinkte, kjølig riff. Så hoppet bandet tilbake til det siste albumet med «Mørkets Alter», med mektig growling og varierende tempo. Settet bandet brukte i løpet av konserten var så å si en vidunderlig reise gjennom hele prosjektets historie. Da kunne man blant annet høre: «I Sluket Av Myra» med fengende hovedmotiv og distinkt basslinje og «Den Lukkede Porten» med tydelige motiver tatt fra folkemusikk. Selvfølgelig måtte bandet pynte på med «Ringdalsfjorden», en tidlig låt med betydelig preg av sognametal. Det nyeste albumet ble videre representert med «I Hornenes Bilde» samt tittellåten «Eremittens Dal». Ut ifra de oppmuntrende ropene fra publikum var det veldig mange som gledet seg til den sistnevnte. Det var ikke akkurat overraskende, siden låten er mektig og intens med noen fengende riff flettet inn i helheten. Det er unødvendig å si at publikum fikk seg en enestående musikalsk opplevelse med mangfoldige stemnings- og temposkift og et vanvittig intensitetsnivå.

Bandet la utvilsomt mye sjel i opptreden. I tillegg til liksminke og stemningsfullt lys var det mye trøkk på scenen. Eriksen var flink å holde kontakt med publikum og brukte alle stunder da han ikke sang til løssluppen headbanging. De andre medlemmene stod noe i hans skygge.

Mork var også heldige med lyden. Lyden var nesten krystallklar, mye fordi lydmannen klarte å gjenskape det noe grumsete lydbilde kjent fra bandets produksjoner. Samtidig ble alle instrumentene og vokalen godt framhevet.

For å oppsummere. Det var en særdeles overbevisende maktdemonstrasjon av Mork. Jeg gleder meg til å se dette bandet igjen.