Fredag 22. juni 2018 hadde vi tatt turen til Grefsenkollen, der festivalen OverOslo allerede hadde vært i full sving noen dager. Når man kommer til festivalområdet skjønner man med én gang hvordan festivalen fikk navnet sitt: man befinner seg nemlig på en topp med en fantastisk utsikt over hele Oslo, og det synet blir man ikke lei av med det første. Og i dag var det et like tett program som det hadde vært de foregående dagene, med Bare Egil Band, Rabagast, Violet Road, Sol Heilo, Raga Rockers, The Cocktail Slippers og Dumdum Boys som kveldens finale. I tillegg skulle Arne Mañana Band spille opp til fest og dans i områdets bakgård fra midnatt. Det var med andre ord mye å glede seg til.
Det var allerede godt med folk i bakken foran storscenen da Bare Egil Band, med Egil selv i banankostyme, satte i gang kveldens underholdning. Hans humoristiske tekster med politisk undertone fikk frem mye latter blant publikum, sammen med hans energiske bevegelser som iblant gikk over til en nokså merkelig form for dansing, og musikerne gjorde også sitt for å passe inn i showet. En passende start på en lang kveld.
Violet Road er som vanlig en höjdare. I følge enkelte, så blir de bare bedre for hver gang! Foto: Bjørg Fossli
Så skulle Rabagast spille på den noe mindre DNB-scenen, men den fikk vi dessverre ikke med oss, fordi vi måtte passe på første rad før Violet Road tok plass på hovedscenen. Og fy søren for et show. Hele konserten deres var som vanlig drevet av en vanvittig energi, som alle i bandet bidro til akkurat like mye på hver sin særegne måte. Dette bandet fra nord erklærte at vi måtte bare ikke tro det var kaldt der oppe på toppen med den bitende vinden, som også blåste vokalist Kjetils settliste langt under scenen, det var verre der de kom fra! Vel, mengden foran scenen varma da for så vidt en viss grad, det var i hvert fall mange flere enn forrige gang de var på OverOslo for tre år siden.
Ikke at vi ble lenger enn til de akkurat hadde gått av scenen, for nå var det Sol Heilo sin tur på DNB-scenen. Hun er først og fremst kjent fra Katzenjammer, som har tatt pause på ubestemt tid. Sol erklærte at de andre i bandet fikk finne ut av det der, for hun hadde ikke tenkt å la være å spille. Det er veldig bra, for hun og bandet hennes leverte til tusen og fikk hele den lille bakken med seg helt fra starten, der hun føk rundt på scenen og spilte på masse forskjellige instrumenter.
Men nå skulle det skrives rockehistorie på hovedscenen, først med Raga Rockers, og så med Dumdum Boys. Noe som førte til at vi måtte droppe The Cocktail Slippers som spilte innimellom dem også, for innen Raga Rockers gikk av scenen hadde det blitt så trangt at vi ikke kunne ha rørt oss om vi hadde villet. Det ble selvfølgelig absolutt så vilt som det høres ut. Raga fikk mengden til å samle seg og dytte oss som sto foran fra alle kanter mens de jublet for heltene sine som gjorde det de kunne best. Så gikk de av, og Dumdum Boys’ røde sceneteppe ble senket, selv om det blåste så kraftig at noen måtte stå og holde det fast for at det skulle bli seg der det skulle. Da det hevet seg igjen kunne det umulig være noen på festivalen som ikke prøvde å få plass i bakken, eller aller helst trenge seg frem til første rad. Det ble godt og varmt etter hvert. Veldig forståelig selvfølgelig, Prepple er virkelig blant de aller mest fascinerende scene-personlighetene rocken har. Det er helt umulig å ta blikket vekk fra ham. Publikum var selvfølgelig også med på absolutt alt, med et høydepunkt da Prepple i bar overkropp tok en tur ut i publikum og ble løftet opp av mange flere hender enn nødvendig mens han lå på magen og sang.
Da de siste tonene fra Splitter Pine omsider opphørte og sceneteppet senket seg igjen, var det bare å bli stående mens folkemengden sakte løste seg opp igjen. Da ble det selvfølgelig også fort kaldt igjen. Men det var ikke så viktig, for nå var det som telte å få seg litt mat. Og her kom vel det eneste som må sies å være negativt med OverOslo. For det er ikke lett å være veganer der. Det går selvfølgelig an å skaffe seg en bakt potet med veldig lite på, noe vi også gjorde, men det kunne godt vært et lite utvalg. Bortsett fra det var alt flott, selv om vi ikke fikk sett alle banda, og vi satt og spiste mens vi så på Arne Mañana Band som avsluttet kvelden med dansemusikk.
(Se resten av bildene fra festivalen i galleriet litt lenger nede på siden.)