Nylig gav det lokale bandet Skjebnens Tango ut sitt debutalbum, «Første Reis». Lørdag 14. april holdt de slippfest på Sjøboden Live Scene for et engasjert publikum.
Det kreves ikke langveis stjerneskudd for å begeistre i Mandal. Lokal finkultur av høy kvalitet er det absolutt nok av.Foto: Svein Frydnes
Skjebnens Tango er et relativt nytt tilskudd til Mandals rikholdige bandflora. De enkelte medlemmene i bandet har imidlertid lang fartstid hver for seg i forskjellige musikalske prosjekter. Nå har de funnet sammen i Skjebnens Tango, som lørdag bød opp til dans for å presentere sitt debutalbum.
Rundt 50 mennesker hadde benket seg foran scenen. Publikum bestod for en stor del av familie og venner, og de visste å høre fra seg, engasjementet var stort. Ikke bare fordi det var kjentfolk på scenen, men like mye fordi det som ble presentert var av høy kvalitet.
Englepappa
Bandet åpnet med «Rive mæ Ner» og fortsatte med den vakre «Englepappa»
- Denne sangen handler om det å miste barn, introduserte vokalist Jahn Åsvald Einarsmo sangen «Englepappa». En sterk sang som er inspirert av lille Ylva som døde av kreft så alt for ung. Nydelig melodi, vakker tekst.
Ropstad-inspirasjon
Jahn Åsvald Einarsmo synger på mandalsdialekt. Og han synger bra. Det blir aldri platt, dialekten kler låtene. Det er ingen tvil om at Einarsmo er sterkt inspirert av en annen Sørlands-trubadur, nemlig Erlend Ropstad. Spesielt på albumet skinner Ropstad-inspirasjonen tydelig igjennom. Men det er ingen dårlig sammenligning, Erlend Ropstad er en dyktig artist.
Einarsmo er langt fra alene på scenen. Med seg har han dyktige musikere: Kenneth Bringsdal, til vanlig frontfigur i The Violent Years, her i en noe uvant rolle som litt tilbaketrukket bassist. Bak trommene sitter Torbjørn Schmidt. Andreas Fredriksen trakterer gitar, mens Tor Helge Løseth fyller godt på med vakkert trompetspill.
Dynamisk jordskjelv
Skjebnens Tango er veldig tilstedeværende og energiske. Musikken er dynamisk, og veksler mellom det sarte, vakre til mer funky, rocka. Publikum lar seg rive med, ikke minst på «Grå Substans», som åpner med heftige rytmer og drar seg over i en orgie av lyd. Utrolig intens.
Selv beskriver bandet musikken sin som «et dynamisk jordskjelv som tar publikum med seg på en stemningsfull og emosjonell reise gjennom livet, døden og tilbake igjen». Den beskrivelsen er ingen overdrivelse, og beskriver langt på vei konserten denne lørdagskvelden slik publikum opplevde den.
Lyden var veldig bra, til tross for utfordrende partier i musikken. Det er vanskelig å plukke seg favoritter fra konserten, men «Ni Liv» og «Nyborg Slott» kommer høyt. Bandet spilte i Stavanger dagen før, utover det har det ikke vært offentlige opptredener med denne konstellasjonen. Men det var ikke lett å merke. Bandet virket samspilte og utfylte hverandre bra.
Publikum var tydelig fornøyde, og ville ikke gi slipp på bandet. Siste låt var «Det E Du E Vil Ha», men etter stående applaus serverte de ekstranummeret «Resten Av Mitt Liv».
