I min fjerde artikkel om musikklivet i Arendal vil jeg ta en liten tur til nabobyen ettersom gutta i Sjøgress stadig vekk spiller i Arendal. De er en hardtslående gjeng fra Grimstad med myke verdier. I november ga de ut en EP med fire låter og hadde en releasekonsert på Kilden i Arendal i den anledning.

Sjøgress - Hardtslående releasekonsert på Kilden i Arendal. Foto: Bjørg Fossli

Releasekonserten

Arendalsbandet Riff Metro (Snok) og Jejune fra Vågsbygd varma opp for dem den kvelden. Det er også spennende band i hver sin sjanger. Miljøet rundt disse banda er ikke så stort, men desto mer dedikert. De samme folka møter på hver konsert. De klarte å lage god stemning og liv i lokalet denne kvelden og til tross for at de ikke er så mange. Etter hvert ble det så god stemning og så hett at vokalisten i Sjøgress måtte kaste klærne til stor jubel fra fansen.

Jeg har skrevet om alle banda før og mener fortsatt at vi kommer til å høre mye fra dem framover. De utvikler seg mye mellom hver gang. Denne gangen legger jeg hovedvekt på det bandet som var hovedpersonene den kvelden.

Sjøgress

Bandet Sjøgress består av Lars Aaberge Wikander på vokal og gitar, Julian Flaaten på trommer, Tinus Øen på gitar og Tobias Tune Knudsen på bass. De spiller hard rock, og volumet på konsertene deres er hakket for høyt, enda jeg begynner å bli tunghørt på grunn av alle konsertene jeg går på, men musikken er melodiøs og dynamisk og den minner faktisk om The Doors og Marillion med sine myke, dvelende og til tider småpsykedeliske gitarriff og stemningsfulle sound.

Stemmen til Lars er det tvert imot ingenting dvelende med. Den er rå og kompromissløs og står i kontrast til soundet for øvrig. Det er faktisk ganske kult. Han vræler i vei på ekte blackmetalmaner midt i et aldri så lite inferno av gitarer og trommer.   De fire låtene på EP- en heter Rust (tittelsporet), Fallet og Camel. Tre av dem er instrumentale og en med vokal. Det blir spennende å høre fortsettelsen. Jeg hadde en liten prat med gutta og ba dem fortelle litt om seg selv og sin «musikalske vei».

Lars Aaberge Wikander

Vokalisten i bandet, Lars Aaberge Wikander går på Dahlske videregående. Han sier at hans musikalske vei ikke er særlig lang enda, men han starta med å bli interessert i musikk da han var 13. Da var det rap som var på menyen, blant favorittene var Eminem, 2pac og N.W.A. Etterhvert interesserte han seg mer for undergroundartistene og lokale ukjente artister. Han utvida horisonten litt mer da han ble opptatt av Nirvana i 14- 15 årsalderen. Det var Kurt Cobains gitarspill, og kompisen Tinus, som fikk han til å innse at gitarspill ikke trengte å være så avansert for å låte bra. Han kjøpte seg en billig akustisk gitar og begynte å lære seg selv ved hjelp av Youtube. Han mener at det egentlig ikke behøves så mye talent for å spille gitar, så lenge man har noe å si. Etter å ha lært seg gitar i et år bestemte han og Julian Flaaten seg for å starte pønkband. De skulle kalle seg «Ikke mer å dø for» og ta over verden. De fikk etter hvert med seg flere og bytta navn til «Sjøgress». Det ble ikke så mye pønk, men under ett år seinere kom det en singel og, i november, en EP og releasekonsert på Kilden.

Tinus Øen

Gitaristen Tinus Øen starta å spille fordi de fleste i hans familie gjorde det. Det første instrumentet var en blokkfløyte når han var 7- 8 år, men han bytta den snart ut med en gitar og lærte seg det grunnleggende. “Nirvana” og låta “Smells like Teen Spirit” ga han for alvor lyst til å holde på med det. Til nå har han spilt i fire band innenfor rockesjangeren. De to første var bare coverband, mens det i de to siste i all hovedsak har dreid seg om originalt materiale.

Tinus sier at han spiller musikk fordi det er givende å spille og lytte til den. Det er en uttrykksform som virkelig resonnerer med han, særlig rocken i sine utallige undersjangere. Han mener at grunnen til det er at  musikken er enkel, men allikevel kan den si og representere så mye mer. “Hvem som helst kan plukke opp en gitar og skrike ut det de har på hjertet. Man trenger ikke være virtuos, men allikevel kan man røre en hel verden. Det er noe jeg synes er utrolig vakkert”, sier Tinus.

De bandene han har likt seg best i er “Face the Suitcase” og “Sjøgress”. For her fikk han muligheten til å skape sin egen musikk i selskap av gode venner. “Det å gi ut Ep-en og å holde den i hånden er en av de beste øyeblikkene i livet mitt”.

Han mener at bandmiljøet i Agder, særlig Arendal, er fantastisk. “Masse kul, variert og god musikk som blir spilt av hyggelige mennesker som alle er med på å støtte hverandre.”

Julian Flaaten

Julian Flaaten starta med gitar i 11- 12 årsalderen, men fikk det ikke helt til. Da bestemte han seg for å prøve trommer og tenkte at alle kunne greie å slå på noe, men trommer var vanskeligere enn han trodde. Han begynte å høre på Blackmetal og Deathmetal når han var 13. Etter det har han utforska mange sjangre og kommet fram til at rock er helt hans greie. Mye av rocken har, i følge Julian, så ekstremt mye sjel i seg, og en intro kan si like mye som et refreng. “Jeg spiller i Sjøgress siden dette er verdens beste kamerater, og siden det er akkurat den musikken jeg vil spille”, avslutter han med.

Tobias Tune Knudsen

Tobias Tune Knudsen spiller musikk fordi han har lyst til å skape noe nytt og få det til å bli så bra som mulig. Han bruker den inspirasjonen han får fra band og artister, som han hører mye på, til å lære hvordan han skal bearbeide nye ideer. Han er perfeksjonist og vil gjerne lage noe som kan gis ut, som han kan være stolt av og som høres på i lang tid framover. Han har spilt i flere band, bl. a, “Indwelled” og “Face the Suitcase”, og har lært hvor viktige det er at alle i bandet er på samme side, spiller noe alle liker og kan være stolte av. “ Med Sjøgress har det bare virket. Alle i bandet liker det vi lager, vi er alle på samme side og det føles bare riktig med den type musikk vi spiller, det er innenfor alles smak, så vi prøver å gjøre så mye vi kan med det som mulig.”

Den 23. februar skal Sjøgress varme opp for «Vannvidd» på Munkehaugen. Det blir en heftig kveld.