10cc @ Kilden, Kristiansand, 16.11.2017

Bandet 10cc var på høyden på den tida da kassettene kom i posten fra musikklubben. De har på en måte bare alltid vært der og blitt spilt med jevne mellomrom på radio de siste 45 åra. Derfor ble jeg faktisk ganske overraska når jeg så at de skulle komme til Kristiansand og spille på Kilden konserthus. Jeg har jo sett de siste åra at de gamle er eldst og at mange av de gamle gode gruppene fra min ungdom fortsatt holder koken, men jeg må innrømme at jeg var litt spent på formen til disse gutta.

10cc @ Kilden, Kristiansand, 16.11.2017 - Photo: Bjørg Fossli

10cc gav oss blant annet «Donna» , i 1975. Her fremføres den a cappella mot slutten av konserten. Foto: Bjørg Fossli

Allerede i foajeen til Kilden var forventningene til å ta og føle på. Folk hadde pynta seg og var klare for en stor opplevelse den kvelden. Jeg skjønte fort at dette var en av de konsertene der jeg var med på å dra ned snittalderen, men ingenting tyda på at det skulle bli laber stemning. Salen var fullsatt da gutta i 10cc entra scenen og ble tatt godt imot av de som satt der. Det var tydelig at de var blant venner.

Besetning

Opprinnelig bestod 10cc av Eric Stewart på vokal og gitar, Graham Gouldman på bass, Kevin Godley på trommer og Lol Creme på gitar. Det var Eric Stewart og Graham Gouldman som skrev sangene. Nå er det et litt annet ensemble som drar på tur sammen og det har vært stadige utskiftinger opp gjennom årene. Bare Graham Gouldman er igjen fra den første originalbesetningen, ellers bestod bandet som spilte på Kilden av Rick Fenn på gitar, Keith Hayman på keyboard og bass, Paul Burgess på trommer og Mick Wilson på vokal og diverse instrumenter. Sistnevnte hadde en fantastisk stemme og den kunne forveksles med Eric Stewart sin opprinnelige. Han blir også brukt som back up av andre artister, som for eksempel Jeff Lynne (fra ELO).

Set-list: 10cc i Kristiansand

  1. The Wall Street Shuffle
  2. Art For Arts Sake
  3. Life is A Minestrone
  4. Good Morning Judge
  5. The Dean and I
  6. Feel The Benefit
  7. The Thungs We Do For Love
  8. Silly Love
  9. I'm Mandy Fly Me
  10. I'm Not In Love
  11. Dreadlock Holiday (Krs versjon)

Ekstra:

  1. Donna
  2. Rubber Bulllets

Historisk sus og god stemning

Bandet starta kvelden med låta «Wall Street Shuffle» og publikum var med fra første strofe. De kunne teksten og sang og klappa. Stemninga var på topp hele resten av kvelden både på scenen og i salen. Det syntes lang vei at de på scenen koste seg og hadde det veldig gøy sammen under hele konserten. Vi satt på venstre galleri og hadde god oversikt over alt som skjedde. Salen var full av folk som helt tydelig likte gjensyn og gjenhør med noen av ungdommens helter. De gamle og kjente sangene kom med ablegøyer fra bandet mellom nesten hvert nummer. Graham Gouldman fortalte små historier om de forskjellige sangene og de andre bidro med små kommentarer og sprell. De fleste sangene var blitt til på grunn av hverdagslige kommentarer fra foreldrene og vennene til tekstskriverne. En gang Gouldman skulle gå ut av døra og det var litt kaldt sa moren hans til «If you don`t put your Coat on, you wont feel the Benefit» og vipps var en sangtittel født. Han fortalte også om den gangen de spilte inn sin første musikkvideo til sangen «Good Morning Judge» for 41 år siden. Da brukte han dommerparykk og var faktisk mer gråhåra enn han er nå. Selv må jeg innrømme at jeg bare kjente noen av sangene, men de jeg kjente ga meg følelsen av lange varme sommerdager i barndommen, særlig låta «Dreadlock Holiday» som er reaggeinspirert. «The Things We Do For Love» er en annen av de låtene «alle» har hørt og kjenner. Både låtene og lyset fada ut på ekte 80- talls vis. Lyset og lyden var perfekt under hele konserten. Etter å ha spilt 11 låter gikk de av scenen, men kom på igjen etter å ha fått trampeklapp fra et stående publikum i salen. De samla seg i en tett ring med armene rundt hverandre og tok den første singelen de ga ut i 1972, «Donna», i a capella versjon. Etter den tok de enda en kjent sang, nemlig «Rubber Bullets» før de takka for seg for siste gang. Da kokte salen og publikum fulgte oppfordringen deres og dansa og lo mens bandet overgikk seg selv i sprell og ablegøyer på scenen. Ingenting tyda på at noen av dem hadde holdt på i 45 år.