Cradle of Filth har vært et band som jeg har hatt lyst til å se live siden jeg kom over albumet: The Principle of Evil Made Flesh i 1994.

Bandet slapp albumet Cryptoriana – The Seductiveness of Decay i september 2017, og har i den sammenheng satt ut på en lang verdensturne sammen med Portugisiske Moonspell. Moonspell slapp sitt siste album 1755 i november 2017.

Ashok, fra Cradle of Filth, med sin "rødspettet" signaturgitar! Det er ikke mye som slår liksminke og blodflekker på en søndag...Foto: Egil Jostein Ueland

Dette er et drømmeteam. Begge bandene er store nok til å være headlinere, ogalt ligger til rette for en fantastisk kveld i black- og gothmetallens tegn.

Dette er min første konsert på Vulkan Arena og det gav virkelig mersmak. Denne kvelden satt lyden som den skulle og det var nesten stinn brakke. I følge vaktene var det rundt 470- 500 mann i lokalene.

Stemningen var til å ta og føle på da lyset ble slukket og scenen ble satt med røyk og grønn belysning.

Vokalist Fernando Ribeiro entrer scenen iført lang skinnfrakk, hatt og lanterne. Det virker som om han er hentet ut fra en skrekkfilm, hvor handlingen er lagt til 1700-tallet.
Samtidig spilles En Nome Do Medo, en stemnings fylt og mystisk låt som gjør det hele til en magisk åpning.

Låtvalget er som ventet fokusert rundt bandets siste album, men vi får også låter fra bandets tidligere verker. Jeg vil spesielt dra frem Alma Mater fra debut albumet Wolfheart fra 1995, som er en fantastisk låt. Og den fungerer like bra i 2018 som i 1995.

Moonspell virker til å være i virkelig storform, lyden sitter som den skal og bandmedlemmene er engasjerte.

De gjøre en solid innsats for å få publikum varme i trøya, og etter 11 låter går bandet av scenen. Arbeidet med å rigge om til kveldens headliner er i full gang.

Etter en rigging som føles som en halv evighet, dempes belysningen, og Cradle of Filths backdrop belyses med rødt lys mens atmosfæren bygges med Ave Satani, kjent fra Omen filmen. Det funket!

Cradle of Filth består fortiden av:

• Danni Filth, vokal
• Martin Skaroupka, Trommer
• Daniel Firth, Bass
• Richard Shaw, Gitar
• Ashok, Gitar
• Lindsay Schoolcraft, keyboard + vocal

Iført liksminke entrer bandet scenen og blir møtt med jubel fra et entusiastisk publikum, spesielt Lindsay Schoolcraft får ekstra oppmerksomhet når hun trer frem fra skyggene.

Bandet satt listen høyt med en gang og startet settet med låten Gilded Cunt, fra albumet Nymphetamine som kom ut i 2004.

Til tross for at bandet er på turne i forbindelse med sitt siste album, blir det kun fremført 2 låter fra dette albumet. Det gir fornemmelsen av en ”Best of” konsert. Men, for all del, bandet har over 12 studio album på samvittigheten. så de har mye bra material å velge i.

Vi får oppleve et høyst aktivt og engasjert band, hvor vokalist Dani Filth er både høyt og lavt. Det er ikke mye igjen av liksminken etter de første låtene. Jeg må virkelig si at jeg blir imponert over vokal prestasjonen hans.

Med det typiske Cradle of Filth lydbildet, medfører det at vokal stilen endrer seg ofte. Og dette blir gjenskapt live, vi merker at stemmen hans sprekker ved et par anledninger. Det gjør ingenting.

Gitaristene Marek Smerda (Ashok) og Richard Shaw er også aktive på scenen. Ashok med en gitar som er lett gjenkjennelig, den er nemlig hvit med blodfargede flekker. Begge gir alt og gjennomfører showet med innlevelse og høy energi.

I lydbildet føler jeg at synthen til Lindsay Schoolcraft kommer lite frem. Personlig hadde jeg ønsket at den hadde ligget lengre fremme i lydbildet.

Midt i settet spør Dani Filth publikum om de er fulle, selv om det er søndag - Og gjett om han fikk respons...

Bandet avslutter settet med From The Cradle to Enslave, fra EP en med samme navn fra 1999. Dette er en kjempelåt, og er en avslutning verdig!

Dette har vært en kjempeopplevelse. Og til tross for at konserten ble arrangert på en søndag, så var det absolutt liv i publikum.

Dersom en får mulighet til å få med seg Cradle of Filth og/eller Moonspell live, så er det en mulighet som man bør ta tak i.