Canal Street er en musikkfestival som foregår i Arendal siste uka i juli. Vår familie har vært frivillige der en i mange år nå og gleder oss alltid til å få være en del av denne folkefesten. Festivalsjef Mats Aronsen står på i ett for å gi musikk og glede til alle, noe han lykkes særdeles godt med. I tillegg til at de alltid skilter med små og store artister innen de fleste sjangrer, er det spesielt tre elementer som gjør Canal Street til en av Norges mest unike festivaler.
Canal Street er utvilsomt synonymt med Arendal. År etter år fortsetter den å gi. De som bor her, og de som gjør dette mulig, har virkelig noe å både se frem til hvert år, og noe å være stolte av.Foto: Bjørg Fossli
Først og fremst har de noen konsertarenaer vi aldri har sett maken til. Fra opphøyningen med tak på Kanalplassen til båten som i år ble brukt som scene ute i Pollen. Det skorter ikke på uvanlige opplevelser. Den ikoniske “fyrkonserten” på øya Lille Torungen har de siste åra blitt flyttet til turistøya Merdø, men det har langt ifra minsket suksessen på noen måte. I år var det veldig mange der ute for å se Bjørn Eidsvåg, og trangt om plassen i den vakre, gresskledde bakken. Ellers er det selvfølgelig hovedscenen på Sam Eyde og Pollenkonsertene som trekker de store folkemengdene både torsdagen, fredagen og lørdagen. I tillegg foregår det hver dag masse moro på mange flere steder rundt om i byen, blant annet på Clarion Hotel Tyholmen.
Det andre elementet er jamen som foregår hver natt for de som ikke er lei etter en lang festivaldag. Der spiller og improviserer lokale musikere sammen med store nasjonale og internasjonale stjerner som har hatt konsert tidligere på kvelden. Det skaper bisarre situasjoner og en vanvittig stemning, og det slutter aldri før alle som er der blir kasta ut.
Også for de som ikke kjøper billetter er det mye å oppleve. Første og siste dag av festivalen blir markert med om morgenen med en parade som gjennom Arendals gater. Her er det musikere av alle slag og kaliber, ikke bare dem som hører til Canal Street. Hvem som helst med et instrument blir oppmuntret til å henge seg på hvert år av paradeansvarlig Dag Jonssen. Hver formiddag holdes det også jazzbrønsj på Poppes Plass til glede for alle forbigående, med varierende artister. BarneStreet er også alltid gratis for barna og deres ledsagere, med musikk og aktiviteter for den yngre generasjon festivalgåere. Alt dette og mer til gjør at hele byen blir inkludert i og kan nyte Canal Street. I tillegg har vi blant disse gratis arrangementene Franje, en egen festival som hvert år foregår innimellom og i samarbeid med Canal Street. Den består av alle slags utøvende kunstnere som kommer fra mange forskjellige land for å gi publikum morsomme, sterke og unike opplevelser av kunst. I år har det også vært et samarbeid med Indietown. De satte opp et marked som var der gjennom hele festivalen. Der kunne man kjøpe blant annet mat, unike klær og smykker, sette seg ned på benkene eller gressmattene, eller bare gå rundt og se.
Festivalen startet onsdagen med to parader. Én for barna og én for de voksne. Paraden for barna satte BarneStreet i gang, med masse glade barn med og uten instrumenter. Ikke lenge etter at de kom tilbake til Kanalplassen var det konsert med Bare Barn Band, en gjeng med gode og glade lokale musikere som har vært et fast innslag på BarneStreet ni år på rad. Den voksne paraden på sin side stoppet på Poppes Plass hvor det ble jazzbrønsj med Indre Torungen Brass Band. Etter det gjaldt det å komme seg til Merdø hvor en mengde med mennesker og Bjørn Eidsvåg med band venta. Han holdt stemningen oppe med sine selvironiske, morsomme og verdenskritiske sanger og fortellinger, samtidig som han hele tiden holdt kontakt med publikum. Spesielt dem på første rad. Sola steika og folk var fornøyde. Dagen ble avsluttet med Stein Torleif Bjella og hans band på Arendal Kirkegård. Artister syns alltid det er noe veldig spesielt med å spille der, og Bjella var ikke noe unntak. Det kom stadig tilbake da han snakket mellom sangene. Dette, og de herlig sarkastiske tekstene fra folks hverdagsliv som han leverer på en så rett fram og selvfølgelig måte, gjorde at latteren satt løst, her som på Merdø.
Torsdagen startet også med BarneStreet og jazzbrønsj, denne gangen med henholdsvis Thomas F. Band og Tor Flaas New Orleans Combo. Førstnevnte fikk lett barna med til tross for regnet, og det ble til og med en og annen bitteliten soloartist. Sistnevnte holdt like mye liv i publikum der de spilte. Deretter bar det til Clarion Hotel Tyholmen for å se første runde av Talentscenen, med fire flotte artister/band. Resten av den dagen var viet til Hovedscenen, hvor Darling West, Midnight Choir, Aurora og Raga Rockers underholdt. Darling West er en trio som spiller folk-musikk med elementer av visesang, oldtime, bluegrass og rock. De sørget for koselig atmosfære for dem som hadde kommet tidlig. Neste ut var den fargerike gjengen i Midnight Choir. De spiller en blanding av rock og country, og de gir publikum det de vil ha. Vokalisten hadde hele tiden god kontakt med publikum, på slutten ble han til og med så sjenerøs at han kastet ut både plekter, penger og øl til noen få heldige. Så kom den vi hadde gledet oss aller mest til å se: Aurora. Hun skuffer aldri, med sin mektige tilstedeværelse og sprudlende personlighet. Musikerne hennes spiller mystisk og storslått musikk, og hun løfter alt til nye høyder med sin særegne stemme og dansing. Finalen ble Raga Rockers. Da pressa det på på første rad, for det var mange som ville se de gamle heltene sine. Og heltene leverte. Hele Sam Eydes Plass rocka løs inn i natta. Den kvelden møtte vi både Aurora og to av gutta fra Raga på jamen, og et av årets band, Krissy Matthews Band, underholdt på til langt på natt.
Dette oppsettet gjentok seg på fredagen. Bare Egil & Aslags Superpopulære Barneshow på BarneStreet og Major Trouble på jazzbrønsj var starten på moroa, og så var det de fire siste innslagene på Talentscenen, like variert og bra som dagen før. Omsider stakk vi til hovedscenen. Der var kveldens program Solveig Andersen, Marte Wulff, Åge Aleksandersen og Earth Wind and Fire. Solveig Andersen er en lokal musikalsk helt. Hun satte publikumsrekord så tidlig på kvelden på hovedscenen, sammen med andre lokale musikere som også hører hjemme på Canal Street og et helt kor av damer. Det var gøy å se. Etter henne kom Marte Wulff som hadde med seg mannen sin og et par til. Hun har fin stil og synger både på engelsk og norsk. Åge Aleksandersen og Sambandet ble kveldens, for ikke å snakke om et av festivalens, store høydepunkt. Med ti stykker på scenen lagde de fest og spetakkel, og det var ikke mulig å la være å glise eller feste blikket noe bestemt sted. Spesielt gitarist Skjalg Raaen var et vidunder å se på, han sto jo ikke stille et sekund. De var rett og slett fantastiske hele gjengen. De internasjonale stjernene Earth, Wind and Fire avsluttet programmet på hovedscenen, med paljettskjorter, koreograferte danser og hele tretten mann på scenen. Sam Eydes kokte. Den kvelden ble det en heftig jam, med trommisen og gitaristen til Wulff, tre av gutta til Åge, flere fra Earth, Wind and Fire, og som vanlig, hele Krissy Matthews-gjengen.
Lørdagen begynte med å holde avslutningsparaden, som igjen gikk gjennom Arendal og avsluttet på Poppes Plass. Siste festivaldag var herved i gang, og dette var den store Pollen-dagen, en real familiefest der alderen på publikum var gjennomsnittlig betraktelig yngre enn de forrige dagene. Hele havna ble gjerda inn og publikum strømmet til. Alle restaurantene i det inngjerda området ble brukt, noe som gjorde mat- og alkoholtilbudet veldig variert. Det er alltid veldig populært. Det første som skjedde var at vinneren av Talentscenen ble annonsert. I år var det visst veldig vanskelig å velge, for førsteplassen ble delt mellom tungrockbandet Underwing og instrumentalkvartetten Simpelthen som spiller en blanding av lyrisk jazz og folkemusikk. De skal få spille på en av festivalens store scener neste år. NINV, fjorårets vinner av Talentscenen, hadde kveldens første konsert. Ellers sto Johnny B., Krissy Matthews Band, Police and Thieves, Paperboys og Gabrielle på programmet. Johnny B. og Police and Thieves er begge lokale coverband, men mens Johnny B. covrer mange forskjellige, holder Police and Thieves seg først og fremst til Police-sanger. Begge spilte i båten i Pollen. Paperboys og Gabrielle fylte opp henholdsvis Poppes Plass og Pollen med feststemning og moro. Vår personlige grunn til å komme den kvelden var Krissy Matthews Band, og de har også vært et tilbakevendende fenomen. Ikke bare var de på jamen hver eneste kveld hele festivalen, de var også på Canal Street i fjor, og denne siste kvelden hadde de to konserter, også de på båten. Krissy tok helt av begge gangene, som alltid. Han har et talent for å se helt gal ut, i aller beste mening. Og de to andre i bandet hans, trommis Kev Hickman og bassist Sam Weston, er like flotte. Jamen denne kvelden var på Bankgården, og det var først og fremst husbandet og Krissy Matthews’ gjeng som sto for moroa.
Alt i alt er Canal Street en herlig festival som gir liv til Arendal hvert år. Vi er stolte av å være med på det, og vi kommer til å fortsette å komme tilbake i mange år til. Det er en folkefest av dimensjoner som alle musikkentusiaster bør oppleve minst én gang.
