Brynerocken booking inviterte til 70 talls fest på De Røde Sjøhusene i Stavanger den 20. september. Til denne kvelden hadde de booket selveste Nazareth, og med Blackbow som oppvarmingsband var alle brikkene på plass for at dette skulle bli en hyggelig kveld.

Stavangerpublikummet viste seg fra sin beste side, og sørget for at billettene ble utsolgt i god tid før konserten med Nazareth på De Røde Sjøhus. Foto: Egil Jostein Ueland

Alle billettene til arrangementet forsvant en liten uke foran konserten. Slik at da jeg ankom De Røde Sjøhus, en halv time før dørene åpnet, hadde det allerede dannet seg en lang kø, som gikk fra sjøhusene og over mot nabobyggene.

Med god køkultur og effektive dørvakter så gikk køen unna og en kom seg relativt fort inn i varmen.
I Iøpet av kort tid ble sjøhusene fylt til randen av publikummere med godt humør og som var klar for en helkveld med musikk fra de musikkens glansdager.

Blackbow

Blackbow gikk på scenen rett før kl 21 og startet med den eminente Kill The King og fortsatte med den ene godlåten fra Rainbows glansdager.

Blackbow består av Ole Marius Lund på vokal, Kristoffer Brække på Bass, Svein Ove Netland på Gitar, Eivind Larsen på Keyboard og Svein Harald Kleppe på trommer.

Denne gjengen blir bare bedre og bedre!

Nazareth

Nazareth gikk på scenen rett før kl 22.30. Det Skotske bandet ble startet mot slutten av 1960 tallet og har holdt det gående siden. I løpet av årene har de gitt ut 23 album. Det siste, Rock ´n´Roll Telephone, kom i 2014.

I løpet av bandets fartstid har det vært flere utskiftninger, og i dag er det kun et original medlem igjen i bandet. Nemlig bassist Pete Agnew.

Original vokalist Dan McCaffety gav seg i 2013, og ble erstattet av Carl Sentance, som har en fortid fra blant annet Krokus.

Det er alltid spennende og høre gamle svisker etter at et band har byttet vokalist, men jeg opplevde at Carl Sentance klarte seg godt.

Bandet klarte å holde trykket opp under hele konserten, og det var full allsang på alle de gamle, gode klassikerne. Spesielt tok publikum av under Dream on og Love Hurts. Jeg rror nok at veldig mange har noen fine opplevelser og minner til nettopp disse sangene.

Selv om det bare er ett originalt medlem igjen i Nazareth, så klarte de å levere varene. Det var en underholdene konsert, og ikke minst, en opplevelse og få sett et band med ”legendestatus".

Er Nazareth anno 2017 verdt og får med seg? Ja så absolutt.