– Elton John rocket Bystranda

Ti år etter at han i øsende regnvær underholdt 20000 mennesker på Sør Arena var han tilbake, denne gangen på Bystranda foran ca 12000 mennesker. Vi snakker om en av vår tids største artister, Reginald Kenneth Dwight, bedre kjent som Elton John. Unnskyld, Sir Elton John.

Det trengtes ikke så mye oppvarming. Det var popstjernen Sir Elton John de hadde betalt minst 800 kroner for å få se, og de ble ikke skuffet.Foto: Jan Harald Helmersen

Elton John, fylte 70 år i år, og har en lang karriere bak seg. Hans første soloalbum kom allerede i 1969, «Empty Sky». Siden da har han produsert ytterligere 29 soloalbum. Selv om turnéen han nå er ute på er oppkalt etter hans siste album «Wonderful Crazy Night», er det kun to av 22 låter som kommer fra det albumet. De resterende tyve er hovedsakelig plukket fra perioden 1970-1975. Det var i den perioden Elton John la grunnlaget for sin formidable suksess, og det er de låtene publikum kjenner aller best. Et publikum med en, naturlig nok, relativt høy gjennomsnittsalder. Rundt 50, vil jeg tippe. Selv om det også var en del yngre, som kanskje tok konserten som et vorspiel til Palmesus-festivalen dagen etter. Eller fordi de liker musikken til Elton John. Musikken hans bør appellere til et vidt aldersspenn.

Stor stemme – lite engasjement

Kristian Kristensen hadde fått oppgaven med å varme opp publikum. En oppgave han ikke helt maktet. Kristensen har en stor stemmeprakt, synger nydelig, men er ingen entertainer. Med seg på scenen hadde han en pianist, og sammen prøvde de å få folk med seg. Men det må mer trykk til for å få et slikt publikum til å engasjere seg. Som sagt, veldig bra stemme, men oppgaven ble for stor.

Erfarne musikere

Nå trengtes det vel ikke så mye oppvarming for publikum, heller. Det var den aldrende popstjernen Sir Elton John de hadde betalt minst 800 kroner for å få se, og de ble ikke skuffet.

Nesten en halv time etter skjema starter introen til «The Bitch is Back», og showet er i gang. Elton John er i godlage, smiler og vinker når han setter seg ved flygelet, og stemmen er klokkeklar. Publikum jubler og svinger med i takt med musikken. Neste låt ut er «Bennie and the Jets» fra albumet «Goodbye Yellow Brick Road» (1973). En sang de fleste kan, fra et album de fleste har et eller annet forhold til.

Bak seg har Elton John et solid lag, anført av veteranene Davey Johnstone (gitar) og Nigel Olsson (trommer). Johnstone har ikke forandret seg stort (etter hva jeg kan huske..) siden jeg første gang så ham live, i 1982; lange lyse lokker, tynn og med solbriller. Litt mer solbrun nå enn da, og litt flere rynker, men ellers skremmende lik. Nigel Olsson er kanskje den i bandet jeg gledet meg mest til å få et gjenhør med. En fantastisk trommeslager, en herlig teknikk og et deilig sound. (Anbefaler å lytte til «Curtains» fra Captain Fantastic-skiva). Og der satt han; smilende, også han solbrun, ulastelig antrukket i dress, hvit skjorte og slips. Og hvite hansker (!). I tillegg besto Elton John Band av Matt Bissonette (bass), Kim Bullard (keyboard) og John Mahon (perkusjon). Lyden var veldig bra, i hvert fall om en ikke stod for langt bak, hvor vinden dro med seg lyden til tider. Været var upåklagelig: passelig temperatur, overskyet og oppholds. Rammen rundt konserten var perfekt.

Kun artisten selv kunne ødelgt en flott kveld. Og det skjedde heldigvis ikke.

Gamle hits med god trøkk

Elton John har en imponerende god stemme, som har holdt seg stort sett på topp gjennom hele hans karriere. Vi aksepterer at han ikke er like mye entertainer nå som for 20-30 år siden. Mannen har tross alt passert 70, og kunne med god samvittighet (og solid økonomi) gått av med pensjon for lenge siden. Men han står på. Og de gamle låtene er like livskraftige som artisten selv. Kun låtene fra hans nye album, Wonderful Crazy Night («Looking Up» og «A Good Heart»), fikk en noe lunken mottakelse. Litt synd, for det er ikke dårlige sanger. Men det var de gamle hits’ene publikum ville høre, danse til og synge med på.

Låta «I Want Love» dedikeres til ofrene i Manchester og London, og Elton John har følgende beskjed til terroristene og andre som ønsker andre vondt: «Fucking get a life!». Låta sitter som et skudd, og Elton Johns stemme er klar og sterk. Og nå kommer kanskje den beste delen av konserten, med topplåter på rekke og rad, perfekt samspill og et vanvittig trykk. «Tiny Dancer», «Levon» og «Rocket Man». Spesielt på «Levon» får vi oppleve den gode, gamle Elton. Spiller stående, rocker og er full av energi. Davey Johnstone tar fram sine mest rocka riffs. Desidert beste låt så langt!

På «Rocket Man» starter Elton John med pianosolo, hvor han improviserer over mange tema, før han bøyer seg fram og synger de første strofene på «Rocket Man»: "She packed my bags last night, pre-flight". Da bryter jubelen løs, publikum skjønner hvilken låt det er. På denne låta kommer Nigel Olssons trommer virkelig til sin rett. Herlig låt.

På «Burn Down the Mission» leker bandet, koser seg. Det samme gjør publikum. Stemningen er på topp, og tempoet på låtene øker. Det blir mer rocka, og publikum lar seg forføre. Ikke av sceneshowet, for det er nærmest fraværende, men av musikken. Lyden sitter som et skudd, passe høyt. Instrumentene kommer til sin rett, og ikke minst Elton Johns kraftfulle stemme. For de som står et stykke fra scenen, sørger flere videoskjermer for at en ikke går glipp av noe på scenen. Og videoredigeringen er perfekt.

Stor konsert

Siste låt før bandet takker for seg, blir «Saturday Night’s Alright for Fighting». Når den er ferdig, går hele bandet av scenen. Og alle vet at det egentlig ikke er slutt. En sang mangler.
Etter et kort opphold kommer Sir Elton John tilbake. Alene. Setter seg ved flygelet, og tonene til «Candle in the Wind» svever ut over publikum. Folk synger med. Hadde det ikke vært for den sørlandske beskjedenheten, hadde nok også Elton John hørt folkets røst. Dette er en låt som betyr mye for mange, en låt de kan teksten på. Den har nok vært fremført bedre av Elton John før, alt stemte ikke. Men for publikum stemte det. Vi hadde vært vitne til en stor konsert av en gigantisk artist.