"Støveldans" med CC Cowboys i en av Tønsbergs bakgårdsperler, Foynhagen.Foto: Bjørg Fossli
Foynhagen er et fantastisk koselig sted på brygga i Tønsberg. Det ligger i bakgården til The Sense, og er en stor åpen plass med trær på alle kanter. I selve hagen er omtrent halvparten av plassen satt av til bord og halvparten til ståplasser foran scenen. Det var synet som møtte oss da vi kom løpende for å kapre plassen vår foran scenen i nokså god tid før CC Cowboys-konserten onsdag 24. mai. Med seg som oppvarming hadde han både Caravan Joe og The Pinkertons.
Caravan Joe, eller Tor-Magnus Sandbekk, beskriver seg selv som en blues/soul-artist. Han selv sang og spilte gitar, og for anledningen hadde han med seg en kompis på vaskebrett og koring. De leverte et forrykende show, men dessverre skuffa publikum ved å stå langt unna og skravle istedenfor å trekke fram til oss foran scenen, selv om artistene ivrig fortsatte å oppmuntre dem. Det var uansett topp stemning og vi koste oss veldig.
Neste ut på scenen var bandet Pinkertons. De består av Gorm Kjærås Dahl på vokal, Lars Thon Bråten på bass, Jørgen Gjestad-Rosøy på gitar, Hans-Petter Lund Jørgensen på gitar, Gaute Rørvik Rosslund på tangenter og Audun Rørvik Rosslund på trommer. Denne gangen var imidlertid den faste trommisen fraværende, og de hadde dermed fått med seg Per Kamfjord som vikar. Igjen fikk vi oppleve kvalitetsmusikk fremført av en energisk gjeng som ga alt, og selv om mesteparten av publikum fortsatt holdt seg til å stå langt bak og prate med hverandre, var det nå en entusiastisk liten gruppe fans helt foran som jublet dem fram, oss inkludert.
Og så var det plutselig helt fullt foran scenen, for nå var det tid for dagens hovedband: CC Cowboys. Vokalist og gitarist Magnus Grønneberg, trommis Agne Sæther, gitarist Jørn Christensen og bassist Per Vestaby var fantastiske som alltid, med den samme selvfølgeligheten, utstrålingen og innlevelsen i musikken som aldri slutter å imponere oss, og de to damene som korer i bakgrunnen gjorde en god jobb som vanlig. Publikum var i ekstase gjennom hele konserten.
Lyden var upåklagelig, og lysshowet var med på å gjøre konserten til en uforglemmelig opplevelse. Lokalet og den varme sommernatta spilte selvfølgelig også en stor rolle for stemninga.
Magnus Grønneberg er utvilsomt en mester på musikkformidling. Måten han kommuniserer med publikum og danser rundt på scenen gjør det fullstendig umulig å ta øynene fra ham, og sjarmen til resten av bandet gir en unik god-følelse. De åpna med den veldig passende “På en god dag”, etterfulgt av like passende “Magisk”, og allerede der hadde de alle som sto foran scenen i sin hule hånd. Som foreløpig avslutning spilte de “Tigergutt” og “Vill, vakker og våt”, som naturlig nok skapte ville tilstander som bare ekstranummeret “Harry” kunne matche. Det siste vi fikk høre før de forlot oss ble “Kanskje du behøver noen”.
Høydepunktene på konserten var nok allsangen som oppsto naturlig da publikumsfavoritter som “Kom igjen”, “Bare du” og “Syndere i sommersol” ble spilt og opplevelsen av å høre de to nye sangene deres, “Gudinner” og “Hun er havet” bli spilt for første gang. I tillegg til de øyeblikkene en får øyekontakt med selveste Grønneberg selvfølgelig.
