Trang Fødsel utstråler en herlig varme, som spesielt kommer til uttrykk gjennom samspillet dem imellom og måten de møter publikum på, både på og av scenen.Foto: Bjørg Fossli

Til tross for at Trang Fødsel er et av yndlingsbanda våre, er det ikke ofte vi har kommet oss på konsert med dem. Fredag 5. og lørdag 6. mai fikk vi endelig se dem for tredje og fjerde gang. Konsertlokalet, et kjempekoselig lite sted kalt Baracoa, var til en forandring merkelig lett å finne, så resten av fredagen kunne vi bruke på å kose oss i sola og kjøpe årets første softis.

Da vi bestemte oss for å kapre plasser til konserten fant vi fort ut at så godt som alle bordene var reservert. Det var ett bord igjen, og det sto tilfeldigvis akkurat på den plassen vi helst ville ha, nemlig rett foran scenen. Så, et godt måltid og mye prating senere spilte plutselig høy, dramatisk musikk ut fra høyttalerne, før en stemme sa “neida!” og musikken ble byttet ut med lekene, sprø toner, som bandet selv danset ut til. De hoppet og spratt gjennom et jublende publikum og opp på scenen. Trang Fødsel består som regel av fem medlemmer, men den helga var det trioen Hans Petter Aaserud på vokal og gitar, Arne Hovda på tangenter og kor og Roger Allan Ivin på kontrabass og kor som spilte og sang for oss.

Starten på kvelden ble den koselige “Hei, her er jeg”, før de introduserte et nytt konsept: papirfly. De forklarte at de hadde skrevet ulike bolker på hjemmelagde papirfly, og nå kastet de det første ut i mengden. Publikummeren som plukket opp flyet sa hva bolken het og hvilke sanger som sto på den, og så spilte bandet de sangene. Dette skapte mye latter og engasjement, spesielt ettersom flyene funket en del dårligere enn bandet så ut til å ha håpet. De flyene tok en pen sving i luften og dunket rett ned, eller fløy tilbake til bandet. I løpet av andre kvelden ble vokalisten til slutt lei av dette og passet på at det siste ble sendt av gårde som snøball. At det var noenlunde tilfeldig var tydelig ettersom rekkefølgen andre kveld faktisk var en annen enn første. Inkludert i settlista var “Drømmedame”, “Livet er helt årleit”, “Fredag”, “Ryktet”, “Ikke meg”, “James Bond” og “Opp og ned”, i tillegg til et par helt ferske låter. Begge kveldene inkluderte også et improvisasjonsnummer der de sang berømte låter som alle passet til de samme akkordene, blant andre “So lonely” av The Police. På lørdagen hadde det fjerde av fem bandmedlemmer, Jan Ole Kristensen, kommet på overraskelsesvisitt, og han ble bedt opp på scenen for å bli med på dette og resten av settet. Ekstranummeret ble selvfølgelig “Kursiv”, en avgjørelse publikum var høylytt enige i.

Lyden og lyset var for det meste perfekt, rent bortsett fra da det ble problemer med den ene mikrofonen andre kveld. De lot seg imidlertid ikke stoppe av det, de spøka det bort og fortsatte som før, selv om det fortsatt sprakte og knitra en stund uti konserten.

Noe av det mest spesielle med Trang Fødsel-gjengen er hvor åpenbart det er at de koser seg på konsert. Det blir en hjemmekoselig, leken stemning, og publikum får alltid føle at de er en del av opplevelsen. De jazza poplåtene blir framført med en herlig, til tider improvisorisk, musikalitet, og tiden innimellom er full av referanser og avslappa prat som gjør det både internt og inkluderende på en gang. Arne Hovdas sprell med improvisasjon på keyboardet og moro med blokkfløyte og Roger Allan Ivins vekselbass og klatring på kontrabassen da stemninga var som best var blant høydepunktene. I tillegg er stemmen til Hans Petter Aaserud et veldig viktig element. Det var den vi først la merke til da vi oppdaga dem for 13 år sida, og det er fortsatt den som gjør at vi ikke klarer å slutte å smile. Mest på grunn av den herlige sarkasmen han leverer alle tekstene med, og som for oss er blitt kjennetegnet på dem.

Opplevelsen av Trang Fødsel live er rett og slett utrolig hyggelig. Bandet utstråler en herlig varme, som spesielt kommer til uttrykk gjennom samspillet dem imellom og måten de møter publikum på, både på og av scenen.