Søndag 9. april tok vi turen inn til Parkteateret i Oslo for å se Mighty Oaks. Vi hadde veldig god tid, så vi rakk å kose oss en god stund før vi satte oss til for å vokte inngangen og speide etter folk. Det tok merkelig lang tid før noen andre dukka opp, men da de først begynte å komme steg tallet fort til det plutselig var en anselig kø. Vel inne sto vi på første rad og observerte at mengden fortsatte å øke til lokalet var perfekt fylt opp.

Både Lion Sphere og Mighty Oaks spilte med stemningsskapende lys og perfekt lyd. Ingenting ble overdøvet og alt kom fram.Foto: Joachim Normannseth

Som oppvarming hadde de med seg vokalisten i det tyske bandet Lion Sphere. Han skulle visstnok varme opp alene på de to første konsertene i turneen, så skulle resten av bandet bli med videre, og Norge var første stopp. Det var sår og fin musikk, og med vokalistens stemme og gitarspill savnet vi ikke de andre bandmedlemmene.

Men nå var det tid for hovedattraksjonen. Mighty Oaks er et internasjonalt band på to måter: For det første spiller de over hele verden, for det andre består de av amerikaneren Ian Hooper på gitar og vokal, engelskmannen Greg Saunders på bass og italieneren Claudio Donzelli på gitar og keyboard, pluss to ekstra musikere fra Berlin, én på keyboard og fiolin og én på trommer.

Vi hadde ikke hørt mye på dem før, men det var likevel gøy å se dem der i levende live, og vi hadde alt rukket å få noen favoritter blant sangene deres. To av disse, «Dreamers» og «Seven Days», kom som nummer to og tre etter «All I need». Hele settlista var en god blanding av «gode gamle» fra deres første album og smakebiter fra det nylig utgitte. Fordi kompisen vår hadde tatt seg et bilde av settlista på forhånd la han merke til at publikumsfavoritten «Horsehead Bay» ikke kom når den skulle, men det var tydelig at de fleste på scenen ble like overraska over det som ham, og den kom da etter hvert likevel. «Brother» og «Raise a Glass» var ellers de som mottok mest applaus, i tillegg til den foreløpige avslutninga «The Great Unknown». Etter en rask tur ut kom de tilbake og avsluttet med tre ekstranumre. «When I Dream I See» var det siste vi fikk høre og ifølge publikums entusiasme var ikke det akkurat tilfeldig.

Både Lion Sphere og Mighty Oaks spilte med stemningsskapende lys og perfekt lyd. Ingenting ble overdøvet og alt kom fram.

Gruppa hadde en fantastisk utstråling på scenen, med alle historiene om hvor glad de er i Norge, deres overraskede uttrykk når publikum hylte idet de begynte å spille sanger de trodde ingen kom til å kunne og den generelle spillegleden de viste gjennom hele konserten. I tillegg er de selvfølgelig veldig flinke musikalsk sett. Ian Hoopers stemme er fantastisk og minner oss veldig om stemmen til Michael Rosenberg i Passenger, mens musikken deres for øvrig til tider kan likne Mumford and Sons. Utenom dette har de sitt eget unike uttrykk som de leverer sikkert og vakkert.

Etter konserten kom de ut og signerte ved merch-bordet, og det virka som hele publikum ville hilse på. Vi bestemte oss i hvert fall for å vente tålmodig da vi så hvor mange som sto der oppe. Til slutt ble det da likevel vår tur, og vi fikk hilst på både Lion Sphere-vokalisten og alle tre gutta i Mighty Oaks. Alle var like koselige som en ville forventa og da vi omsider gikk var vi veldig fornøyde og nokså starstruck.