Musikalsk medisin

Lørdag fikk Mandal besøk av MKs Marvellous Medicine. For de fremmøtte ble det et møte med flere forskjellige musikkstiler, men først og fremst et møte med en høyenergisk power-trio som oste av spilleglede.

MK's Marvellous Medicine er en høyenergisk power-trio. Denne lørdagen besøkte de endelig Mandal Bluesklubb og leverte så det holdt over hele spekteret.Foto: Svein Frydnes

MKs Marvellous Medicine har ikke rotfeste i skolemedisinen. MKs Marvellous Medicine har heller ikke noe med fotballaget MK. Skjønt, MK kunne kanskje trengt en dose MKs Marvellous Medicine...

MKs Marvellous Medicine er en powertrio, som serverer sin medisin i form av bluesrock. Bandets frontfigur er Marie Kristin (MK) Dale, som er gruppas gitarist og vokalist. I tillegg består trioen av Stian Brungot på bass og Felix N. Rudi på trommer. Musikken er frisk gitar-blues/rock/funk, inspirert av artister som Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix og Amy Winehouse.

Spellemannspris og veien videre

Bandet startet samarbeidet i 2013, og i fjor gav bandet ut sitt selvtitulerte debutalbum, et album som innbrakte trioen Spellemannsprisen i kategorien Blues. Imponerende av et så ungt band. En liten «funfact»: Bildet på baksiden av coveret til platen er tatt på rom 2 på Kjøbmandsgaarden Hotel.

Funky blues

Konserten i Mandal ble en høyenergisk vitamininnsprøytning for et glissent publikum. Bandet kjørte to sett, og presenterte et variert utvalg låter. Mange låter fra debutalbumet, naturlig nok, men også et rikt utvalg av andre artister.

Både Marie Kristin Dale og hennes medmusikanter imponerte med instrumental-ferdighetene og samspillet. Trio-formatet både begrenser og gir muligheter. Lørdag kveld fikk vi oppleve et band som utnyttet mulighetene. Publikum fikk i liten grad oppleve den tradisjonelle bluesen. Her var bluesen ispedd elementer av både hip-hop og beat, og mye rock og funk. Musikken sparket fra første akkord.

Første sett var i hovedsak viet låter fra albumet, ispedd et par cover-låter. Blant annet «Born under a bad sign» av Albert King. Det var masse energi den lille kroppen til MK Dale, og samspillet med Brungot og Rudi satt som et skudd. Innimellom presenteres en varsom, vakker ballade: «For the right reasons». Nydelig sang, nydelig gitar. Bandet leker med instrumentene. Spesielt Stian Brungot får mulighet til å briljere med sin Rickenbacker bass-gitar. Bandet utstråler spilleglede og engasjement. Et engasjement som smitter over på publikum; de løser opp, lar seg rive med. Som en av de fremmøtte sa:
- For et nydelig band, for en energi og variasjon. De unge er så dyktige. De spiller så variert, tilfører musikken masse ny energi.

Vakkert og trist

Andre sett av konserten begynte veldig nedtonet, med MK Dale alene med sin gitar på de to første låtene. Den første en vakker ballade av Jørgen Sandvik, «Is There Hope?». Deretter den fine, men også tragiske «Strange Fruit». Låten har en nydelig melodi, men teksten handler om lynsjing av svarte menn i sørstatene på 1930-tallet.
- Første gang jeg hørte sangen, ble jeg så betatt av melodien. Den var så nydelig, jeg måtte bare spille den. Sangen var fantastisk, helt til jeg forstod hva den handlet om, fortalte MK Dale før hun gjorde sin versjon av «Strange Fruit».

Neste låt, «Dear Daddy», handlet om hennes far, som hun mistet i fjor sommer. En sart bluesballade med en vakker gitarsolo, hvor en kan føle sorgen og smerten hver gang hun pirker borti gitarstrengene.

Herfra og ut fikk MKs Marvellous Medicine utløp for masse energi. Blant annet fikk vi en strålende versjon av Janis Joplins «Move Over». Flott sunget, selv om MK Dale naturligvis mangler en del på Janis Joplins sårhet og intensitet. Helt til slutt får vi en fornybar energilåt, «Opinion Pasta». En skikkelig energibombe, med en heftig trommesolo av Felix N Rudi.

Publikum var strålende fornøyd, og responderte med stående applaus. Vel fortjent!