Dream Theater for utsolgt sal i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand.Foto: Svein Frydnes

Dream Theaters konsert i Kilden torsdag 23.februar var nesten perfekt – musikalsk. Ennå gjenstår mye på det visuelle. Konserten ble som forventet, på godt og vondt.

Det er imponerende av Kilden å få et band av Dream Theaters kaliber til Kristiansand og Kilden. Spesielt når de settes opp på det som nærmest kan kalles for en intimscene for dem. Billettene ble da også solgt ut veldig kjapt.

Dream Theater er en mammut i progrocken, dannet i 1985 av John Petrucci, John Myong og Mike Portnoy. Petrucci (gitar) og Myong (bass) er fremdeles med fra originalbesetningen. I tillegg mangeårige medlemmer Jordan Rudess (keyboards) og James LaBrie (vokal). Mike Mangini har erstattet Mike Portnoy på trommer.

Konserten starter med filmmusikk, «The Colonel». Komponert av en nordmann; Thomas J. Bergersen fra Trondheim. Så entrer Dream Theater scenen, og hiver seg rett på «The Dark Eternal Night» fra 2007 (Systematic Chaos). Det låter tøft, og der jeg sitter virker lyden ok. Og et band som Dream Theater trenger god lyd. Det er så teknisk og så intrikat det de gjør, at det er viktig å få fram nyansene. Men én ting skjemmer fra første sang – vokalen. Jeg har aldri sett på James La Brie som noen dyktig vokalist, men denne kvelden synes jeg han sliter mer enn vanlig. Det er ikke så mye han viser seg på scenen, hver gang han ikke skal synge forsvinner han bak sceneteppet. Heldigvis er mye av Dream Theaters musikk bygget rundt det instrumentale. Og alle instrumentalistene får utfoldt seg.

Denne turnéen kalles «Images, Words & Beyond 25th Anniversary Tour». Dette fordi det er 25 år siden de gav ut albumet «Images and Words», debutalbumet til James LaBrie og samtidig gjennombruddsalbumet deres. Dette har de bestemt seg for å feire med en konsertserie hvor de spiller «Images…»-albumet i sin helhet, i tillegg til utvalgte låter fra tiden etter. Første del av konserten er dermed viet ni låter fra perioden 1997-2016. Flotte låter, selv om de sikkert kunne valgt andre med like stort hell. John Myong får også muligheten til å hylle sitt store forbilde, avdøde Jaco Pastorius gjennom låten «Portrait of Tracy». Dyktig fremført. Bare synd publikum skjemmer litt ved høylytt skravling… Deretter gikk det rett over i låta «As I Am» fra 2003-albumet «Train of Thought». I denne låta la de også inn en del av Metallicas «Enter Sandman», noe som skapte stor begeistring blant publikum. Ellers var publikum ganske rolige. Kanskje det har noe med engasjementet på scenen. James LaBrie gjorde det han kunne for å få i gang litt allsang, men den store responsen uteble.

Etter å ha fraktet oss gjennom utvalget av «beyond»-låtene, var det tid for en kort (drikke)-pause, før 2. akt – «Images and Words».

Dagen derpå i Stavanger

Egil Jostein Ueland: Denne fredagen var det mange i Stavanger og distriktene rundt, som hadde gledet seg til i lang tid. Stavanger konserthus sin Zetlitz sal var studd til randen av energifylte prog metal fans.

Også i Stavanger var det utsolgt og fantastisk stemning.Foto: Egil Jostein Ueland

Det er ikke hver dag, eller år for den saks skyld, et band av Dream Theaters kaliber gjester byen. Dream Theater er på turneen “Images, Words & Beyond 25th Anniversary Tour”.

Bandet leverer et klinisk rent og teknisk upåklaglig set som strekker seg opp mot 3 timer. Det er rett og slett magisk. Spesielt siste del av konserten hvor de fremfører sitt eminente album Images and Words i sin helhet.

Se ellers anmeldelsen fra konserten i Kristiansand for mer detaljer, og klikk her for bilder fra konserten i Stavanger konserthus.

Albumet «Images and Words» ble som nevnt spilt i sin helhet, i samme rekkefølge som på plata, og tilnærmet på sekundet like lange sanger. Noen av dem var riktignok utvidet med solopartier. Blant annet slapp Mike Mangini til under «Metropolis Pt. 1…» med en god, gammeldags trommesolo. Før «Wait for Sleep» fortalte James LaBrie litt om innspillingen av platen. Hvordan de levde sammen i et hus under hele innspillingen, og hvordan stemningen var når de spilte gjennom hele produktet:

- Vi satt med champagnen og lyttet, til progressiv metal, og så kommer vi til denne nest siste låta og alt blir emosjonelt…

Deretter overlater han scenen til Jordan Rudess, som presenterer en nydelig keyboard intro, før LaBrie kommer tilbake og synger den nydelige balladen «Wait for Sleep». Og det er her James LaBrie nå har sin styrke, på balladene og i de rolige partiene. Da kommer stemmen hans til sin rett.

Etter gjennomspillingen av «Images and Words» er det klart for ekstranummer. Et nøye planlagt ekstranummer, som alt annet som Dream Theater steller med. Som ekstranummer får vi høre hele låta «A Change of Seasons» (23 minutter lang) fra 1995-EPen med samme navn.

Etter nærmere tre timer er det over. Publikum har fått en flott konsert. Dream Theater har levert det de er gode på. Likevel sitter en igjen med en litt tom følelse. Savnet av ekstroversjon, utadvendthet, er påtagelig. På scenen er det stort sett Mike Mangini som står for det visuelle. Og James LaBrie skal ha for at han forsøker, selv om han måtte unnskylde en dårlig stemme. Resten av gjengen gjør lite ut av seg. Selvfølgelig bortsett fra det musikalske. Men også det er så perfekt timet og tilrettelagt at det grenser til det negative. Det perfekte kan vi høre på anlegget hjemme. På konsert ønsker en å la seg overraske, oppleve improvisasjon fra scenen. Og akkurat dét oppleves det ikke som det er rom for hos Dream Theater. Dessverre...