Rockefest på Blokkrock 2016

Violet Road @ Blokkrock 2016 - Photo: Nina Wiggen Skaret

Violet Road med nye og spennende innslag på Blokkrock  Foto: Nina Wiggen Skaret

Det var i Trondheim det skjedde i helga. Nærmere bestemt i en gymsal i Trondheim. Husebyhallen ligger et stykke utenfor sentrum og er ikke et sted en ville trodd kunne rocke. Men det gjorde den. Fredag 30. september og lørdag 1. oktober rocka den nesten av fundamentet, takket være Violet Road og Åge Aleksandersen & Sambandet.

Begge dagene skulle dørene åpne åtte, men på fredagen slapp de like greit folk inn allerede en time før fordi de ikke ville vi skulle fryse. Det var ingen gjerder og ingen vakter ved inngangen, bare en vid åpen dør, og vi sto på våre plasser foran til godt over «åpningstid» da en vakt kom for å sjekke billettene. Derfor var det ganske overraskende å komme dit dagen etter og oppdage at sikkerheten plutselig var blitt mangedobla. Gjerder var blitt satt opp til nedi bakken, det sto flere vakter på post, og da man ble sluppet inn litt over åtte var det full pakke med billettsjekking, visitering og fratakelse av vannflasker. I tillegg var bare halve hallen åpnet for publikum helt til én time før konserten begynte, hvorpå en liten gruppe spurta for å komme foran. Det var tydelig at det var en stor stjerne som skulle spille den kvelden.

Violet Road

Den første av to kvelder var Violet Road på scenen fra klokka ti til halv tolv, og beviste nok en gang hvorfor de blir kalt et av Norges beste liveband! Selv om dét etter vår mening er en kraftig underdrivelse, og fredagens konsert skilte seg ut på mange måter.

For det første var det tekniske hundre prosent på plass, det er sjeldent en hører alt akkurat så godt som en vil høre det. Lyset sørga som vanlig for at vi for det meste visste hvilken sang som kom så snart vi så fargene.

For det andre kom det mange overraskelser i forhold til settlista. Dette var tross alt første konsert i «The Autumn Edition» av «We Are the Love Tour» som har holdt på siden februar, så forandringer måtte til. De tok sanger de aldri har spilt live før, forandra på sanger de har spilt nesten hver gang og bytta på rekkefølgen på sanger som har hatt fast plass på lista i over to år. 

Selv om det bare var en liten gruppe på plass fem minutter før konsertstart, var det helt fullt idet de starta og stemninga var på topp allerede da førstemann, trommis Herman, kom løpende inn på scenen og satte i gang åpningsnummeret «Walk Slow». Hele konserten var gutta i toppform og gjorde oss helt målløse der vi sto og prøvde å få med oss absolutt alt. Da de spilte «Placebo» for første gang og unnet oss en mye savnet bass-solo under «Can You Hear the Morning Singing» var det like før vi letta. For ikke å snakke om da vokalist Kjetil tok løpefart og plutselig sto oppå gjerdet og glodde oss dypt inn i øynene under «Learning to Fly».

I tillegg til allerede nevnte sanger inkluderte repertoaret også en herlig ny versjon av «The Builder», «Jericho» med forlenget slutt, «Song for Another day» som alltid er like fantastisk, og «Burden and a Long Lost Friend» som blir spilt veldig sjelden.

Åge Aleksandersen & Sambandet

Åge Aleksandersen & Sambandet @ Blokkrock 2016 - Photo: Nina Wiggen Skaret

Åge & co på hjemmebane - fantastisk stemning!  Foto: Nina Wiggen Skaret

Kvelden etter var det Åge og Sambandets tur, og de skulle spille for utsolgt hall. Kanskje ikke så rart med tanke på at Norges største trønderrocker hadde kommet hjem. Men vi fant fort ut at fenomenet fra kvelden før rett og slett er hvordan trøndere gjør konserter. Igjen ble det ikke fylt opp med folk før helt opptil konsertstart. Da var det plutselig fullt. Og på slaget elleve strømmet introen ut av høyttalerne, før bandet dukket opp én etter én, til så mange som 15 personer hadde funnet sine plasser på scenen.

Lysshowet var spektakulært og ga oss frysninger mer enn én gang, men lyden var til tider så høy at det gjorde vondt i ørene. At noen klarte å stå helt framme foran høyttalerne er imponerende. Men det er vel også forståelig med det showet Åge og gjengen satte opp helt fra første sekund. Deres krøllhårede og spretne gitarist satte tidlig tonen for kvelden ved å plutselig gå ut på plattformen som var satt opp foran scenen og plassere det ene beinet stødig på gjerdet, og publikum jubla. Resten av bandet fant også på liknende sprell og moro utover konserten. De tulla med hverandre og med publikum, og de sto ikke stille ett sekund. Vi satt for det meste med åpen munn og fulgte intenst med, selv om det var umulig å vite hvor man skulle se, for det skjedde noe over alt absolutt hele tiden.

Det ble disket opp med den ene publikumsfavoritten etter den andre, som «Fremmed Fugl», «Suttekluten» og «Rio de Janeiro», og oppmuntret til allsang på «Dekksgutten», «Min Dag» og «Trondheimsnatt». På «Dains me Dæ» og «Lys og Varme» sang til og med publikum hele refrenget alene, noe Åge selv takket dem hjertelig for. Da bandet avsluttet kvelden med «Levva Livet» var hallen i ekstase, og spesielt da alle unntatt trommisen spradet ut på plattformen og leverte en storslagen finale. Halv to, to og en halv time etter konsertstart, var andre og siste kveld over på Blokkrock.

Både Åge Aleksandersen og Sambandet og Violet Road er noe helt annet live enn på plate, en forventer en herlig, men noe enkel gladmusikk og får et rockeshow ut av en annen verden. En kan rett og slett ikke gjøre seg opp en mening om dem før en har sett dem live.

Alt i alt kan man si at Blokkrock 2016 ble en stor suksess for alle involverte parter. Både band, publikum og arrangører hadde god grunn til å være mer enn fornøyde. Og det gjaldt oss også. Vi hadde rett og slett en helt fantastisk og heftig musikkhelg i Trondheim.