Nasareeren i Fjæreheia.Kjartan Bjelland, Kilden Teater- og Konserthus (pressefoto)
Det er 16 år siden den lokalproduserte musikalen Nasareeren ble satt opp i sin nåværende form, etter utvikling gjennom fire år av en idé av Sølvi Kleiva Ugland om å «lage et musikal-prosjekt i samarbeid mellom skole, kirke, lokalt kor- og kulturarbeid og frivillige.» (Vårt Land, 03.07.2016). I forestillingen som settes opp igjen i år tråkker nasareeren - Espen Grjotheim - i sporene han selv satte i Fjæregranitten som tyveåring.
Hovedkarakteren og hans tidligere kolleger, samt de yngre lokale utøverne imponerer generelt i kveld.
Historien som danner grunnlag for musikalen - Highlights – 17 scener fra Jesu liv, som den første versjon av Nasareeren het - er de fleste mer eller mindre kjent med. Det er altså ikke så mye selve manuset som måten det fremstilles på som bærer prosjektets kunstneriske verdi.
Det første som trekkes frem må være de glidende og sømløse overgangene som gir en filmatisk opplevelse, en illusjon av kamerapanorering. At den samme fysiske scenen kan forvandles fra det ene, svært fargerike og folksomme scenebildet til det andre, dystert og øde, med de stemningsskiftene som følger med, er det noe magisk over. Utøverne i de forskjellige scenene brukes som kulisser: det er som om mange gardinlag løftes for å avsløre den ene tavla etter den andre... litt som å bla gjennom en eventyrbok?
Mens de yngre utøverne i form av yndige, lekende dansere i svært varierte kostymer støtter opp mange scener, skaper sterke sangere og skuespillere et svært troverdig historieforløp. Kombinasjonen av scenografi, stor mengde utøvere (130 stykker) og skuespillerkraft bygger opp en realisme til å ta og føle på.
Dansenumrene danner en rød tråd gjennom historien. Et vidt spekter danseformer er representert, fra magedans til klassisk ballett inspirert dans til mer eksperimentell dans og improvisasjon. De mange dansutøverne – fra ca. 8 til 23 år – gjør en spesielt god jobb i scenene hvor dans kombineres med noe skuespill. I mange av de rene dansenumrene, som de eldste utøverne har ansvar for, utmerker noen enkeltdansere seg ved å fylle sin rolle med dedikasjon og sceniske tilstedeværelse, noe som kan tyde på forståelse den enkelte har for sin rolle. Der noen later til å være mindre engasjerte, og noen ganger til å ta lettere på oppgaven i noen scener, opptrer andre grasiøst og profesjonelt.
Når det kommer til sangerrollene og skuespillerne, må man bøye seg i støvet fra ende til annen. Hovedrollene som per definisjon profileres mer synlig, får solid støtte av sine medspillere. Det er et sterkt team som formidler Nasareerens historie med teknisk dyktighet, innlevelse og dybde som holder publikum i spenning kvelden lang.
Det er først når Jesus figuren pågripes at man legger merke til den svartnende himmelen over amfiet. Skyggene har tatt over lyset, som et heldig sammentreff som underbygger handlinga.
I skrivende stund er det en drøy halvtime til scenelysene går på i Fjæreheia for femte gang denne uka. Den lokale storsatsingen premierte nemlig for fire dager siden. For de som ikke har fått den med seg ennå gjenstår åtte sjanser til å gjøre det, men husk at tiden går fort på sommeren og billettene selges trolig ut etter allerede mange gode tilbakemeldinger.
Praktiske detaljer:
- Det serveres svært god mat (fiskesuppe på kokosmelk med focaccia, samt to typer wraps) i matteltet utenfor amfiet i pausen; av drikkevarer finnes det lokale Nøgne Ø på tapp, vin og brus.
- Innslipp av publikum gjøres effektivt ved døra.
-
Parkering skjer ved Fjære kirke etter anvisning fra frivillige.
