Danielle Nicole Schnebelen, fra tidligere Trampled Under Foot (TUF), er endelig tilbake i Mandal. Nå med Danielle Nicole Band.   Foto: Svein Frydnes

Det var en særdeles opplagt Danielle Nicole Schnebelen som, sammen med sine tre medmusikanter, inntok Klubbscenen på Buen fredag kveld. Intensiteten, innlevelsen og utstrålingene hennes gav publikum bakoversveis og full valuta for pengene. Dette var amerikansk blues på sitt beste.

Danielle Nicole Schnebelen, grunnleggende medlem i bluesrock bandet Trampled Under Foot har gått solo. Som medlem av Trampled Under Foot (TUF) har hun besøkt Mandal tre ganger tidligere. Nå er søskenbandet oppløst og bassist Danielle har dannet sitt eget band, Danielle Nicole Band. Mandal var første stopp på en kort Norges-turné. Og bandet overbeviste virkelig sitt publikum!

Husker Mandalitten

Tidligere på dagen slo vi av en prat med frontfigur Danielle Schnebelen. Ei på alle måter trivelig jente som gledet seg til sin første konsert i Norge på denne turnéen. Under praten fortalte hun at hun husket godt første gang hun var her, i 2010, med bandet Trampled Under Foot. Bandet fikk omvisning av styret i Mandal Bluesklubb, og hun husket spesielt godt den flotte statuen av mannen med hatten i hånda og fisk i lomma. Og ikke minst husket hun godt det dedikerte publikummet. Videre fortalte hun at Danielle Nicole Band går i studio i januar, og plata blir så utgitt høsten 2017.

Tito Lausteen Quartet

Tito Lausteen Quartet  Foto: Svein Frydnes

Før Danielle Nicole Band entrer scenen, er det Unionsbandet Tito Lausteen Quartet (TLQ) som skal varme opp publikum. De viser seg som en gjeng dyktige musikere, som presenterer kun egenskrevne låter. Låter med høy kvalitet, fremført på en overbevisende måte. Til tider litt intenst, som om alle vil ha sitt instrument lengst fram i lydbildet. Musikken svinger, det er både funky blues og boogie.

Konserten i Mandal er en del av en turné som er premien for å vinne Union Blues Cup i 2015. Turnéen avsluttes i Memphis, hvor de skal spille på International Blues Challenge. En konkurranse som for øvrig dannet starten for Danielle Schnebelen og Trampled Under Foots internasjonale karriere.

Guttene i TLQ, Stig Venberg (trommer), Morten Lien Larsen (keys), Jon-Arne Lausteen (vokal, bass) og Tommy «Tito» Andreassen (vokal, gitar), forteller at de har hatt et fantastisk år som Unionsband. Ikke minst har det vært utrolig lærerikt. Bandet har bestått i ca to og et halvt år, og de satser på mye spillejobber fremover. Høydepunktet på turnéen var utvilsomt konsertene under Eutin Bluesfest i Tyskland, samt all den gode støtten de har fått. Dette er helt sikkert et band vi får høre mer til.

Stående applaus

Så var det endelig tid for Danielle Nicole Band. Det ble et fyrverkeri av en konsert! Første del av konserten var viet sanger fra bandets siste album, «Wolf Den». Danielle Schnebelen er en dyktig vokalist. Intens, med en vanvittig innlevelse. Med seg har hun tre dyktige musikere: Mike «Shinetop» Sedovic (keyboard), Jan Faircloth (trommer) og Brandon Miller på gitar. Det samspillet de viste er noe av det råeste jeg har opplevd i Mandal. Måten de bygde opp låtene, samspillet mellom gitar og orgel og den presise trommingen til Faicloth. Og foran det hele, Danielle Schnebelen som engasjerte, som dro med seg publikum i sin musikalske verden.

Fantastisk. Spesielt i siste halvdel av konserten.

Midt i konserten hadde Danielle Schnebelen en egen akustisk avdeling, hvor hun alene på scenen fremførte to coverlåter; en av John Prine og velkjente «Jolene» av Dolly Parton.

Etter Danielles solo-avdeling var det klart for gjesteopptreden av munnspillvirtuos Rune Myhren på to låter, før innspurten begynte. Og hvilken innspurt! Blant annet fikk vi en utrolig intens versjon av Princes «Purple Rain», levert med kjærlighet til artisten og en strålende solo av gitarist Brandon Miller.

Publikum var over seg av begeistring, og gav stående applaus flere ganger, samt applauderte villig vekk musikernes soloprestasjoner.

(Nesten) perfekt

To ekstranummer var det tid for, selv om klokka tikket langt over midnatt. Først en flott versjon av Bob Dylans «Don’t Think Twice…», og til slutt en helt ny sang, «Save Me». Denne låta kommer på neste album, men takk for at vi fikk høre den allerede nå. Dette var en «killerlåt», som musikalsk bygde seg opp gjennom samspillet mellom musikerne, til et fantastisk klimaks. Det var ei låt som gav frysninger både på ryggen og andre steder. Perfekt avslutning på en (nesten) perfekt kveld. Det er ikke mye negativt å trekke fram. Kanskje noe «buldrete» lyd lengst framme på oppvarmingsbandet (på hovedbandet var det perfekt lyd over hele salen). Og så publikum da. Ikke noe negativt med dem som var der, men dessverre var det alt for få som hadde funnet veien til Buen denne kvelden. Hvorfor ikke folk griper sjansen når slike band inntar Klubbscenen er ubegripelig. Men de gikk i hvert fall glipp av amerikansk blues på sitt beste.