Ole Paus på den siste av fire utsolgte konserter på to dager i Mandal. Foto: Svein Frydnes

Ole Paus besøkte denne uka (18-19.  juli) Mandal og Sjøboden Live Scene, og holdt konsert for fire utsolgte hus. Til neste år blir det kanskje enda flere konserter samme sted.

Lokal oppvarming

Kenneth Bringsdal varmet opp for Ole Paus på Sjøboden.Foto: Svein Frydnes

- Det er stort å spille før Ole Paus. Kanskje større enn å spille før Springsteen. Paus står for alt det folkelige. Paus er kanskje hovedårsaken til alle de alternative kaféene, med sofaer, te- og pannekakeservering.

Dette sa Kenneth Bringsdal, som var stolt oppvarmer før Ole Paus’ siste konsert på Sjøboden Live Scene. Sammen med kollega Kjetil Wiblemo Sjølingstad varmet de opp publikum før Kongen av Satire entret podiet. Og duoen Bringsdal/Wiblemo satte publikum i flott melankolsk stemning, gjennom sine låter om blant annet det å bli voksen, gjøre noe fint for hverandre.

Satirikeren er tilbake

Men det var først og fremst Ole Paus de 75 lydhøre publikummerne var kommet for å høre. Og se.

- Tusen takk for at jeg ble bjuden, tusen takk for at dere kom, åpnet Ole Paus med, før han hev seg ut i et potpurri med låten «Jeg er ikke redd mer», «Mitt lille land» og «Blues for Pyttsan». Nydelig fremført, og underveis fikk Paus vist sin eminente gitarteknikk.

Ole Paus er en satiriker av rang, og ingen har preget norsk musikk som ham. I 2013 påstod han at han la opp, da han gav ut mesterverket «Avslutningen». Men han er så til de grader tilbake. Noe han beviste gjennom sangen «Bon Voyage».

- Dette er en helt ny sang, som ble til som følge av Tony Blairs forhold til Irak-krigen, nå godt dokumentert gjennom rapporten etter «Chilcot-granskingen». Sangen handler også om Kjell Magne Bondevik, som gang på gang hevdet å ha advart Bush og Blair mot invasjonen av Irak. Og ikke minst handler den om Per Sandbergs smakløse forsøk på å være morsom ved å iføre seg ei t-skjorte med teksten «Bon Voyage», mens mennesker drev døde i land langs middelhavskysten, fortalte Ole Paus og fortsatte med sangen «Bon Voyage». Deretter sparket han litt ekstra til Bondevik, med sangen «Se på meg der, da», om den tidligere statsministerens iver etter å være i rampelyset.

Nei fra NSB

De fleste kjenner sangen «Nå kommer jeg og tar deg» gjennom CC Cowboys eminente og vakre tolkning.

- Men det er ingen vakker sang, humret Paus.
- Det er en brutal sang om en nevrotisk person. Det var bare det at Magnus Grønneberg ønsket å lage en annen versjon av den. Og den versjonen ble vakker. Men slik er den egentlig, i all sin brutalitet, sa Paus og hev seg ut i sin originale, heseblesende versjon av «Nå kommer jeg og tar deg». Og det er vel det nærmeste Ole Paus kommer metal-sjangeren, noe han mestret på en glimrende måte.

Billedbruken i tekstene til Paus er så levende, at en føler seg som en del av historiene i sangene. Som f.eks. i sangen «Veien hjem», en sang Ole Paus skrev på bestilling fra NSB, men som de likevel ikke ville ha.

Humor og alvor hånd i hånd

Humoren står sterkt i tekstene til Paus, men alltid med et snev av alvor og spark til samfunnet. Tor Erling Staff er den advokaten Paus har satt mest pris på, ikke minst på grunn av Staffs evne til å forsvare mennesker ingen andre ville forsvare.

- Dette er en sang om et menneske med et så spesielt seksuelt avvik at selv ikke Tor Erling Staff har forsvart dem, fortalte Paus, og dro i gang sangen «Jeg er en klyper».

Ole Paus sparker til alle kanter, ingen går fri. Men han gjør det med et lunt smil. Carl I. Hagen hadde han egentlig gitt opp å synge om, siden han var blitt pensjonist. Men så kom Hagen tilbake i politikken, og da passet det og på nytt å trekke fram «Sangen om Carl Ivar». Støre og Bondevik fikk også sitt, det samme med Jan Thomas.

Ole Paus presenterte en raus meny av gamle og nyere sanger. Alt fremført på strak arm, stående og uten tilførsel av noen form for væske. Det enda så varmt det var. Varmt for publikum, men selvfølgelig enda varmere for hovedpersonen som stod i rampelyset.

Stående applaus

Etter å ha fremført «Det begynner å bli et liv», mente Ole Paus det fikk være nok. Det var publikum fullstendig uenige i, og til stående applaus grep han gitaren igjen og fremførte låtene «Mæsjen og påsjen», «I en sofa fra Ikea» og den uendelig vakre salmen «O bli hos meg».

Fire konserter på to dager fremførte Ole Paus, alle utsolgt. Under introduksjonen meldte arrangør Endre Drange Thomsen at han ikke så bort fra at det måtte bli seks konserter til neste år, noe Paus smilende nikket til. De som denne gang var så heldige å få billett kan i hvert fall glede seg over å være en varm og god opplevelse rikere.