Nikki Hill @ Buen kulturhus, Mandal, 04.03.16

MANDAL BLUESKLUBB PRESENTERER

NIKKI HILL @ KLUBBSCENEN, BUEN 04.03.16
SUPPORT SOLID COMFORT

Bluesklubben er flinke til å hanke inn gode artister, det skal de ha. Nå var det Nikki Hill sin tur til å gjeste Mandal. Nikki Hill er nok ikke så kjent i Norge, men har du sett henne, så husker du det. Hun er en kruttønne på scenen og hun oser av musikken hun så storslagent synger til. Dama er så scenevant at hun står der oppe som om hun aldri var skapt for noe annet.

Nikki Hill er født og oppvokst i North Carolina i USA og sang allerede som barn i kirken. Influert av rythm- and blues, soul og rock er det en allsidig artist og en forrykende opptreden. Det er futt i dama og fart i musikken. Hennes ektemann på gitar, spiller fra hjertet og låtene inneholder lange partier med heftige riff fra en strålende gitarist.

Nikki Hill er ingen retro artist, hun har sin forankring i 50- og 60 tallet, men er allikevel moderne med ett rocka lydbilde. Hun har gitt ut to album, det første er selvtitulert og heter «Here’s Nikki Hill» og så kom albumet «Heavy hearts hard fists» i 2015. Hun leverer egenkomponerte låter med selvskrevne tekster og hun covrer låter fra artister som blant annet Ike Turner, Chuck Berry og Elvis Presley.

Det er ett livlig band hun har med seg og trommisen kan til og med skilte med å ha en oldefar fra Mandal. De svinger med godt trøkk fra første riff. Og stemmen til Nikki Hill er fantastisk å høre live.
Vi får servert låter fra begge albumene. Egenkomponerte «Struttin’», «Nothing but you» som hun har skrevet til sin mann, vi får Ike Turners «Gotta find my baby», og Chuck Berrys «Sweet little rock n’ roller» for å nevne noen. Det er godt humør og mye rytme hele veien. Og lyden er veldig ren og bra denne kvelden, så godt jobba, lydmann.

Scenen har en enkel setting, for enkel kanskje, ikke noe fancy pancy lys og røykmaskiner. Noe som kan gi litt følelse av å være på avgangsballet på ungdomsskolen, bortsett fra at bandet er mye bedre nå da selvfølgelig. Og all ære til musikere som er så proffe at de gir det de har til tross for at over halvparten av publikum er for dritings til å følge med. Jeg skjønner ikke hvorfor folk som ikke er interessert i musikken, kommer på konsert når de sitter og skriker høyt til hverandre for å overdøve låtene og bøtter nedpå øl og rødvin i mengder som en gammel alkoholiker hadde misunt dem. All denne skrikingen og praten ødelegger musikkopplevelsen for dem som er der for nettopp å få en musikalsk opplevelse. Men disse menneskene gir penger i kassa og man må visst bare leve med det. Det var ett voksent publikum og helt ærlig syns jeg de godt voksne er de verste. De blir generelt fullere og mer skrålete enn de yngre – på en annen måte selvfølgelig, men åkke som. Dritings, amorøs pupperistende dame på 55+ er ikke så mye bedre enn ei på 20 som ligger og spyr på fortauet. Litt hensyn kan man ta til de som ønsker å se og høre artistene og litt respekt burde man ha for musikerne som står der og gjør jobben sin. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det var ganske mange av dem denne kvelden.

Men det var god stemning og, det ble bydd på dans både her og der og de som ikke ble bydd, danset alene. Bluesklubben hadde sørget for stoler og bord og en hyggelig atmosfære, personlig skulle jeg ønske det var færre stoler og mer plass til å stå. Da kan skravlebøttene sitte på siste rad og så kan de som vil oppleve konserten få stå uforstyrret foran. Det hadde helt sikkert blitt mer dansing og da.

Og support/oppvarming var det bandet Solid Comfort som stod for. De spilte chicago-blues sjangeren og den er nokså laidback og etter min mening litt treg og altfor snill. Flotte musikere som gjorde en god jobb, men de stod ikke helt i stil med den sprudlende vitaliteten til Nikki Hill og hennes band. Blues er ikke bare blues – det finnes ørten sjangere og ikke alt passer like godt sammen.

Solid Comfort stod på scenen i nesten to timer og det ble i overkant lenge. Spesielt hvis man var kommet for å se Nikki Hill. Men de spilte nå hvert fall og gjorde en god figur og det ble danset litt her og etter hvert.

Så all ære til Mandal Bluesklubb som atter en gang har gjort en strålende jobb med levere gode artister på Klubbscenen. Neste gang håper jeg bare alle som kommer kan nyte konsertopplevelsen til fulle og ta festen etterpå.