Within Temptation sørget for en forrykende avslutning på en aldeles vellykket første dag på Norway Rock 2016. Foto: Jan Harald Helmersen

Etter å ha ligget brakk siden 2011, var mye ved det samme på sletta, bare i litt mindre skala. Scenen var mindre, lysoppsettet var mindre, borte var storskjermene og hele oppsettet var mindre. Men stemninga var den samme. Folk smilte og nøt festivalstemningen. Jeg besøkte sletta kun lørdag, og ble overrasket over hvor få mennesker det var foran scenen i oppstarten på dagen. Jeg skjønte etter hvert at de koste seg i campen, og ikke dro ut på sletta før mørket begynte å senke seg og de største navnene entret scenen. Det er synd, ikke minst for bandene som spilte først. De fortjener et musikkinteressert publikum. Også for de som har møtt fram blir stemningen noe mer laber, så lenge det er så glissent foran scenen.

Lokal trashmetal

Sebastian B. Romero, vokalist i Teardrown - Disse gutta hadde fortjent et større publikum, så neste gang de entrer en scene er det bare å møte opp!Foto: Svein Frydnes

Første band ut denne lørdagen, var det lokale metal-bandet Teardrown, som hadde fått æren av å spille på storscenen. Inspirert av band som Killswitch Engage, Gojira og Meshuggah, skaper Teardrown musikk i sjangeren melodisk trashmetal, med innslag av prog. Anført av en energisk vokalist (Sebastian B. Romero) gjør de en bra konsert foran et alt for glissent publikum. Disse gutta hadde fortjent et større publikum, så neste gang de entrer en scene er det bare å møte opp!

Lemmy Stage

Mens hovedscenen ble rigget om, passer det å ta turen innom teltet, Lemmy Stage. Navnet har den lille scenen fått for å hedre en av rockens store, Lemmy Kilmister, som døde like før nyttår. På denne scenen er det coverbandet Metalworx som spiller opp. Metalworx er et lokalt coverband, som spiller låter fra heavyens glanstid på 70- og 80-tallet. Bandet, kledd i fargerike kostymer og med Bernt Fjellestad (fra Guardians of Time) på vokal, gjør en solid jobb og får med seg publikum. Bra stemning i teltet, selv om det ennå er tidlig på dagen. Det kan jo også ha en sammenheng med at det er i teltet forfriskningene selges…

Blodsmak

Tom Rikard Ostad, Blodsmak - Spennende norsk metall på nynorsk!Foto: Svein Frydnes

Neste band ut på hovedscenen, er det interessante norske Blodsmak. Anført av en særdeles opplagt Tom Rikard Ostad (også kjent som RedakTom fra humorbladet Pondus) på gitar og vokal, spredte bandet villig sitt musikalske univers hvor folkloristiske toner møter metal og progrock i fortellinger om det mytiske bygdesamfunnet. Ostad synger på nynorsk, og er backet opp av solide musikere. Ikke minst imponerer Magnus Tveiten på gitar. Bandet har gitt ut to album, det siste – «Gjennom Marg og Bein» - kom i vår. Musikken karakteriserer bandet som tungfolk, og publikum på Norway Rock trivdes både med musikken og showet (som blant annet inkluderte flammesluking under låta «Himalaya»). Settet ble avsluttet med «Bang Bang» fra siste album.

Progressiv metal fra Vest Agder

Erik Mortensen og Oddleif Stensland fra Communic.Foto: Svein Frydnes

Mandalsbandet Communic er neste band ut på hovedscenen. Communic bør være velkjent for de fleste, etter over ti år på veien og fire album. Bandet spiller tung, kontant progressiv metal. Under konserten denne lørdagen fikk vi låter fra de tre siste albumene. Låtene satt bra, lyden var bra og publikumskontakten likeså. Spesielt synes jeg låtene «On Ancient Ground» og «Raven’s Cry» (begge fra 2008-albumet Payment of Existence) ble fremført med pondus. En solid opptreden fra Communic. Nå er det bare å håpe at det ikke drøyer for lenge før ei ny skive ser dagens lys.

I pausene mellom Blodsmak og Communic, og nå foran neste band på storscenen, ble det kjørt rock-karaoke på Lemmy Stage. Ikke spesielt mye å skrive hjem om. Bortsett fra Victoria Cederstrøm, som gjorde en bra låt av Judas Priest. Kanskje ikke så rart at hun har rockestemmen inne, hun er tross alt vokalist i Doro-tributebandet Dorothea.

Rogalands-energi

Ennå er vi bare kommet halvveis i programmet på storscenen, og endelig begynner folk å sige til sletta. Det kan ha sammenheng med at neste band ut er Sandnes-bandet Ingenting. Dette bandet har holdt på i en årrekke, og har samlet seg en solid tilhengerskare. Musikken er lett tilgjengelig og allsang-vennlig. Og fra første tone hadde vokalist Kjell Undheim og resten av musikerne publikum i sin hule hånd. Bandet har gitt ut syv studioalbum, men har ikke gitt ut noe nytt siden 2008. Uansett er det de gamle låtene publikum vil høre, og de får dem på rekke og rad. Bandet avslutter med velkjente «Gje faen i det» fra debutalbumet Ingenting (1991).

Etter opptredenen med Ingenting er det på tide å låne øre til noen andre rogalendinger, nemlig pønk-bandet Hold Fast, som er klar på Lemmy Stage. Hold Fast har holdt på siden 2011, og spiller riffbasert pønk. På scenen viser de en fantastisk energi, og trøkker på noe vanvittig. Fengende pønkrock utført med presisjon og skikkelig energi. Dukker de opp i nærheten, så benytt muligheten! I mellomtiden kan de høres på EP’en «Filling Lungs, Snitching Tongues» (2011) og full-lengderen «Bipolar» (2015).

Fast Forward Rock n’ Roll

The Carburetors holdt ikke tilbake på scenen! Foto: Svein Frydnes

Da var det tid for Oslo-bandet The Carburetors. Det er alltid moro å oppleve Carburetors live. Høy rock n’ roll-faktor fremført med presisjon og humør. Strålende tilstedeværelse på scenen og en vanvittig publikumskontakt. Denne lørdagen på Norway Rock var ingen unntak. Mottoet deres er FFRR (Fast Forward Rock n’ Roll), og slik høres det ut også. Kjempeshow. Ikke minst anført av gitarist Kai Kidd og vokalist Eddie Guz får de stemningen opp blant publikum. I tillegg imponerte den nye, unge gitaristen, Chris Marchand, med dyktig gitarspill og fantastisk utstråling. Som vanlig tok Kai Kidd turen ut blant publikum med gitaren, og tradisjonen tro endte konserten med at Kidd knuste gitaren og kastet den ut blant publikum. Herlig, befriende rock n’ roll-opplevelse!

Nårje, Nårje

På storscenen er det så endelig klart for et av dagens storband – svenske Avatar. Bandet, som ble stiftet i 2001, og spiller melodiøs death metal, er et syn på scenen. Spesielt vokalist Johannes Eckerström har en fantastisk fremtoning. Alle medlemmene er kledd i kostymer fra middelalderen, i tillegg er vokalist Eckerström sminket som Jokeren. Selv stage-crewet har kostyme, de er kledd som tjenere. Showet er storslagent, musikken imponerende og publikumskontakten uovertruffen.

Avatar kom som kjerringa på julenissen! Uten tvil den største overraskelsen, og et av de beste innslagene på hele festivalen! Foto: Jan Harald Helmersen

Eckerström henvender seg stadig til «Nårje» på sitt slepende svensk og kommuniserer veldig bra. Men først og fremst imponerer Avatar musikalsk. Med hovedtyngden av låtene fra deres nylig utgitte album «Feathers and Flesh», tar de publikum med seg på sin musikalske reise som også strekker seg tilbake til tidligere utgivelser. Etter konserten er dommen fra publikum unison; dette var et absolutt høydepunkt!

DIO-tribute

Før siste band på storscenen, tok jeg en tur innom Lemmy Stage for å høre litt på Dio-tributebandet Anthem fra Skien. Og bandet imponerer med sin lojalitet til den lille mannen med den store stemmen, Ronnie James Dio. Utrolig bra fremført. Låtene sitter som støpt, og vi får presentert musikk både fra Dios solokarriere, samt fra Rainbow- og Black Sabbath-perioden. Imponerende.

Avslutning

5 Finger Death Punch leverer festivalens siste energipakke. Selv om gjenoppstandelsen til Norway Rock Festival skulle være myk og fornuftig, har de likevel kostet på med plenty av respektable bookinger. Foto: Jan Harald Helmersen

Da er det tid for kveldens annonserte topp-band, Five Finger Death Punch. Og la det være sagt med en gang, dette er et erfarent band som kan sine saker. Men det er liksom noe som mangler. Publikum har nå møtt fram i hopetall, og vokalist Ivan L. Moody gjør sitt ytterste for å dra med seg publikum. Imidlertid virker han ikke helt i form, og bommer en del på tekstene, noe som trekker veldig ned på helhetsinntrykket. Bandet spiller presist og bra, og fremfører låtene på en sikker måte. Men jeg føler det mangler skikkelig gnist. Kanskje er jeg fremdeles overveldet av opptredenen til Avatar, men jeg synes konserten til 5FDP blir noe kjedelig. Et lite antiklimaks etter en flott stigning ellers i programmet. Men for all del, publikum er stort sett fornøyde, og det er jo det viktigste.

Fornøyde arrangører

På henvendelse fra Festivalguiden, svarer pressesjef i Norway Rock Festival, Ann Frestad, at de er meget godt fornøyd med NRF 2016! Oppslutningen fra publikum, artister og ikke minst været har vært over all forventning. Den gode stemningen som NRF var kjent for fra tidligere, var tilbake, og tilbakemeldingene fra publikum har vært gode. Tilbakemeldingene viser at festivalen har vært savnet, og at folk har kost seg. Ildsjeler og frivillige har stått på som helter, både før, under og etter festivalen, noe som har hatt stor betydning for at arrangementet gikk så bra.

- Hva har så det beste vært med festivalen, lurer vi på.

- Det beste har absolutt vært de gode tilbakemeldingene. Ikke minst det at folk allerede nå planlegger å komme tilbake neste år. Vi er kjempefornøyd med et flott comeback, som gikk strålende på alle måter. Fremdeles gjenstår evalueringen, og det vil alltids være noe som kan forbedres eller endres, men alt i alt er vi kjempefornøyd, sier pressesjef Ann Frestad.

- Kan det så allerede nå loves ny festival til neste år, lurer vi på til slutt?

- Ja, kommer det kontant fra Frestad. Det blir festival også i 2017!

Kort oppsummert: Det var en flott dag på sletta, veldig bra program med fin stigning (minus 5FDP…). Mye glade mennesker, fornøyde mennesker, fornøyde artister og ikke minst fornøyde arrangører. Jeg håper at dette er starten på en ny Norway Rock-æra. Bare ikke gap over for mye for fort, så blir dette gode greier. Og så håper jeg at publikum viser litt mer interesse for artistene som stiller opp, og ikke bare tar med seg de 2-3 siste bandene. Alle fortjener like stor støtte!

Vel blåst Norway Rock!