Amaranthe på Buen ble full klaff for både arrangør og publikum. Arrangøren fikk en etterlengtet opptur og publikum stortrivdes.
Svenske Amaranthe inntok Klubbscenen i Buen fredag kveld, som en del av deres første Norges- turné. Og konserten ble en suksess for så vel band, som publikum og arrangør.
Cypher16
Med Cypher16 som oppvarming tok det ikke mange sekundene før stemningen for resten av kvelden var satt.Foto: Jan Harald Helmersen
Før Amaranthe tok plass på scenen, var det britiske Cypher16 som hadde jobben med å varme opp publikum. En jobb de gjorde på en glimrende måte. Ærlig, hard original rock med innslag av industrirock gikk rett hjem hos publikum. Kontakten med publikum kom umiddelbart, og Cypher16 leverte et utrolig bra set. Tungt, høyt og støyende, levert med bra presisjon og spilleglede. Bassist Carl Dawkins hadde en vanvittig energi, og resten av bandet fulgte godt opp. Underveis fikk de problemer med strømmen, noe de løste perfekt med en god, gammel trommesolo.
Vi møtte gitarist/vokalist Jack Doolan etter settet deres, og han var storfornøyd med Mandal.
- Beste publikum så langt på turnéen, strålte Doolan.
- Vi storkoste oss. Det var en utrolig bra scene å spille på, og responsen fra publikum var fantastisk.
Amaranthe
Men det var Amaranthe fra Sverige de fleste hadde kommet for å se, og ikke minst høre.
De entret scenen til tonene fra «Digital World» fra deres siste album «Massive Addictive». Albumet kom ut i 2014, og har høstet gode kritikker. Publikum var med på notene fra første tone, og bandet gikk «ut i 100». Amaranthe er et energisk band på scenen, med tre hardtarbeidende og tilstedeværende vokalister. Elize Ryd har en høy, intens «clean» stemme, men varierer over et godt register. I tillegg synger også Jake E. Lundberg «clean» vokal, mens Henrik W. Englund trår til med growling (skriking). Store deler av konserten fungerer dette, men til tider blir det noe statisk mellom de to rene vokalistene, de blir litt for like i lyd og uttrykk.
Men publikum lar seg ikke merke med det, de storkoser seg med heftig musikk med godt trøkk. Amaranthe serverer ei «Best of»-liste, med låter fra hele deres karriere, og får god respons på sangene sine.
Nytt album til høsten
Nytt album er på trappene i høst:
- Vi har allerede spilt inn gitar, bass og trommer. Resten gjør vi ferdig innimellom festival-jobber i sommer, forteller Elize Ryd og gitarist Olof Mörck til undertegnede før konserten.
- Dette blir et mer eksperimentelt album, likevel med mye av den gamle, klassiske stilen i seg. Vi håper virkelig fansen liker det. Men det skal nok gå bra – fansen og vi har ganske lik smak, smiler de to som, sammen med Jake E. Lundberg, har hovedansvaret for låtskrivingen.
Allasang
Låtene bandet spiller er fordelt over de tre albumene Amaranthe har gitt ut siden oppstarten i 2008, Amaranthe (2011), The Nexus (2013) og Massive Addictive (2014). Ganske kjapt ble bandet en suksess og har høstet gode kritikker verden over. Kanskje ikke så rart, musikken er fengende og tiltaler flere aldersklasser. En del av sangene bærer litt mye preg av «plastikk», med utstrakt bruk av synther på playback, samt sampling av vokal. Men det fungerer bra for publikum, og det er jo tross alt det viktigste. Folk i salen kjenner flere av låtene, synger og danser med på oppfordring fra vokalistene. Flott stemning blant publikum!
Konserten med Amaranthe går mot slutten. Etter fjorten låter sier de takk for seg, men kommer tilbake for fire ekstranummer. Publikums engasjement er som nevnt stort, og på flere av låtene trådte folk i salen til med allsang. Foran scenen var det stor pågang for å komme nærmest mulig artistene, som på sin side var tett på publikum. Vokalist Elize Ryd kjørte stadige klesskift og høstet varme blikk fra publikum. Det er vokalistene som er i sentrum på scenen, men både gitarist Olof Mörck, bassist Johan Andreassen og trommis Morten Løwe Sørensen gjør en strålende jobb.
En flott konsert med et opplagt band og et engasjert publikum.