Karmøygeddon 2016 - Del 2

Backstreet Girls @ Karmøygeddon 2016, Photo: Svein Frydnes

Backstreet Girls!Foto: Svein Frydnes

Dag 3: Avslutningsdagen

Lørdagen opprinner med bra vær – noe som ikke er så viktig for oss, siden vi jo skal holde oss innendørs og høre masse god musikk. Men som dagen før lar vi humla suse på formiddagen, og entrer ikke festivalområdet før til 2. band, Year of the Goat.

Backstreet Girls-garanti

Svenske Year of the Goat var ukjent for meg, men jeg ble positivt overrasket. Da de i fjor kom ut med sitt siste album «The Unspeakable», fikk de strålende kritikker. Blant annet av Dagbladet, som kalte det satanisk rockeopera. Og de imponerte også på Karmøygeddon. Melodisk, progressiv metal, med en utrolig bra vokal. De gjør ikke så mye av seg visuelt, men musikalsk, derimot… Mye publikum hadde det også samlet seg så tidlig på dagen. Veldig bra start på dagen!

Backstreet Girls har vel nærmest «livstidskontrakt» på Karmøygeddon. I hvert fall i følge sjefen, Johnny Angelund, som i et intervju med meg før festivalen startet fortalte at Karmøygeddon stiller med «Backstreet Girls-garanti». Og Backstreet Girls leverer. Som alltid, kan en vel nesten si. Det er «stinn brakke» og bandet er i storform. Setlista er ingen overraskelse, de har masse herlige låter og ta av. Denne kvelden, unnskyld ettermiddagen, får vi blant annet høre «Walking Downtown», «Rattlesnake Charlie» og «Backstreet Boogie». Sikre vinnere alle sammen. Og publikum lar seg rive med. Vi får også stifte bekjentskap med Tore Bratseth fra bandet Överhead som gjestevokalist på ei av låtene.

Så er det å haste ned i teltet til dagens første band der, Guardians of Time. Grei konsert, ganske bra med folk. Og jeg må innrømme at jeg synes Bernt Fjellestad kommer bedre til sin rett her, enn i Susperia.

Doom og Sabbath

Atter går turen tilbake til de mørke lokaler kalt Uno stage, nå for å høre Abyssic. Norsk doom på sitt beste. Tungt, dystert. Vokalisten stiller med ståbass og hele gjengen er kledd i svarte uniformer og tildekket av svarte hetter. Temaene er dystre, musikken likeså, men det funker. Veldig bra!

I teltet var det nå klart for Sodom. En konsert jeg dessverre ikke fikk helt tak på. For meg ble det litt ensformig og intetsigende, men tungt nok.

Candlemass, derimot, leverte veldig bra! Bandet hadde en veldig tilstedeværelse, og hadde et tungt og flott lydbilde. Doom-metal med plenty assosiasjoner til Black Sabbath. De serverte ei setliste med mye gammelt stoff, men det fungerte. Flott konsert.

Samael er et sveitsisk heavy-metal band som gav et veldig positivt inntrykk. Også disse var ukjente for meg fra før, men de imponerte. Veldig industriaktig over musikken, til tider kunne de minne om Rammstein. Det er lenge siden de har gitt ut noe nytt materiale, siste albumet kom i 2011 («Lux Mundi»), men materialet fungerte utmerket.

Lokale helter og dyreskaller

Til neste band har teltet blitt fylt. Det er klart for de lokale heltene Einherjer og deres viking-metal. Dette er mektig musikk, og bandmedlemmene gjør sitt ytterste for at publikum skal trives. Også Einherjer presenterte mye gammelt stoff, nesten en nostalgi-trip. Men det er dette publikum vil ha.

Utrolig bra!

Siste band på den lille scenen for dette årets Karmøygeddon er det norske death-metal bandet Thyruz. Dette er mektig. Det er tungt. Det er brutalt. Men fremfor alt er det tøft! Her er det dyreskaller, levende lys, kjettinger og brutal musikk. Gjennomført med stil!

Tilbake i teltet er det klart for festivalavslutning med henholdsvis Helloween og Ensiferum.

Gladmusikk

Helloween skaper skikkelig liv med sin glad-heavy. Masse spilleglede blant de tyske, aldrende herrene. Bandet har holdt på siden 1984, men kun to av dagens medlemmer har vært med hele tiden. Set-listen inneholdt både gammelt og nytt, blant annet et par låter fra fjorårets «My God-Given Right». I tillegg fikk vi hits som Dr. Stein og, ikke minst, Future World. Et godt gammelt hardrock-band kan ikke komme utenom 80-tallets varemerke – trommesoloen. Og den fikk vi. En bra konsert med mye gjenkjennbar, herlig hardrock.

Siste band ut under årets festival var finske Ensiferum. Selv kaller de musikken sin «melodisk folk metal», og det var mye folkelig over konserten. Ikke minst stilig med trekkspillet, som fylte ut lydbildet. Bandet, og ikke minst musikken, er utrolig publikumsvennlig. Folk danset og koste seg, og virket ikke slitne overhodet. Til tross for tre lange dager med mye tung og høy musikk.

Takk for i år

Vel ferdig med Ensiferum-konserten var det tid for å kjøpe seg et glass gyllent drikke og oppsummere min første Karmøygeddon:

Denne festivalen kommer høyt opp på listen over musikkfestivaler jeg har deltatt på. Veldig god lyd, generelt, spesielt til å være en innendørs festival. Programmet var variert, fra det ekstremt harde til mer straight rock. Fremkommeligheten til og fra festivalen var bra, selv om busselskapet må skjerpe seg med hensyn til sine bidrag når det gjelder siste buss hjem..

Det var lite, eller ingen, kø der det vanligvis danner seg kø – foran toalettene, foran matservering og foran drikkeservering. Vaktholdet var bra, jeg opplevde ingen knuffing eller bråk, bare «happy people». Og til slutt, det som kanskje imponerte meg mest (bortsett fra de musikalske innslagene) – service-innstillingen til ledelsen.

Jeg har nevnt det før, men en god ting kan ikke sies for ofte – jeg er imponert over hvordan gjengen i Karmøygeddon-ledelsen ryddet opp når noe gikk på tverke. Som for eksempel når oppsatte busser ikke kom, eller ikke ville ta med folk. Veldig bra! Og ikke minst tilstedeværelsen til Johnny Angelund & Co. De lever og ånder for denne festivalen, og det merkes.

Karmøygeddon 2016 er over. Det er levert en festival til terningkast 6, og jeg har allerede begynt å glede meg til Karmøygeddon 2017.