Min jomfrutur til Karmøygeddon ble en utrolig positiv opplevelse. Maken til bra opplegg, vennlige folk og serviceinnstilt personale har jeg sjelden opplevd. Med en allestedsværende festivalsjef, Johnny Angelund, i spissen. Toppet med mye tung, herlig kvalitetsmusikk ble dette en festival jeg kan anbefale på det varmeste.

Kamelot var headliner på dag 2Foto: Svein Frydnes

Karmøygeddon har kommet hjem til Kopervik, etter flere år i Haugesund. Men det er i Kopervik de hører hjemme. Når en entrer festivalområdet, er det nærmest som å komme på et familiestevne, hvor alle kjenner alle. Som sagt er det første gangen jeg opplever Karmøygeddon. Men å finne fram var ingen problem. Bussen gikk rett til inngangspartiet. Vel inne ble festivalsjef Johnny med meg for å få tak i fotopass, og så var festivalen i gang.

Karmøygeddon handler om musikk, masse musikk, tung musikk. 29 band var satt opp, jeg fikk med meg 26 konserter. Da bør en være passe mettet. Men variasjonen på bandene er så pass stor, at en går ikke lei. Og trenger ørene å hvile seg, er det godt med plass både inne og ute der en kan slappe av.

Første dag av Karmøygeddon 2016: Tøff kveld på Uno Stage

Tad MoroseFoto: Svein Frydnes

Torsdagen var det kun den lille scenen, «Uno stage», som var i bruk. Lokalet er relativt lite og lavt under taket. Det stiller krav til lydmannen. Til tider ble lyden noe grumsete, men stemningsmessig var det ingenting å si på noen av konsertene.

Første band jeg stiftet bekjentskap med, var Escapetor. De serverte et tøft og tett set, med ok lyd. De får med seg publikum og viser flott spilleglede og innlevelse.

Neste ut er svenske Tad Morose. Power metal med antydning til prog. Tungt set, med heftige låter og en bra vokal. En god del mer folk nå enn på forrige band. Dessverre er lyden noe grumsete, men publikum er fornøyd.

Imponerende Leprous

Neste band er norske Leprous. Dette er en gjeng utrolig dyktige musikere som spiller progressiv metal. De har vokst seg store siden starten i 2001, og neste måned tar de sikte på å fylle Rockefeller for å spille inn live-album. Litt rart da at de er satt opp på den lille scenen. Men det fungerer. Kveldens desidert beste lyd og flotte instrumental- og vokalprestasjoner. Publikum drives fram på en intens bølge av lyd, ikke minst fra trommis de luxe, Baard Kolstad.

Kjempestemning blant publikum.

For meg ble nok dette den største konserten torsdags-kvelden. Både greske Rotting Christ og norske Susperia gjorde sine konserter bra, men både lyden og intensiteten dalte noe.

Rotting Christ er tøffe nok, men det blir noe ensformig. Imidlertid var engasjementet blant publikum bra nok, og det var også tendenser til en liten mosh-pit. Beste låt: Elthe Kyrie.

Susperia hadde jeg høye forventninger til, men jeg synes ikke helt de innfridde. Det kan skyldes ny vokalist, Bernt Fjellestad fra Guardians of Time, eller det kan skyldes at de nye låtene ikke helt har satt seg. Noe tamt ble det uansett, synes jeg.

Strålende fornøyd festivalsjef

Det var en flott åpningsdag. Mye folk, ikke minst mye glade folk! På vei ut av festivalområdet for å dra til hotellet, møtte jeg en strålende fornøyd festivalsjef. På spørsmål om hvordan første dagen hadde forløpt, svarte Johnny Angelund:

- Kjempefornøyd. Bra musikk. 1500 solgte liter med øl og ikke en slåsskamp.

Bra oppsummert.

Dag 2 av Karmøygeddon 2016:
Metal, metal og mer metal – og litt finsk polka

Kamelot var kveldens headlinerFoto: Svein Frydnes

Etter ei god natts søvn var jeg klar for dag 2. Rett nok tok jeg (og romkameraten min) det med ro, det ville uansett bli en lang dag, og jeg gikk derfor glipp av første band. Men Parasite Inc fikk jeg med meg. Og de gjorde en akseptabel konsert. Dette var kjapp og herlig melodisk death-metal. Bra stemning blant folk, selv om det ennå er tidlig på dagen, og et band som koste seg. Tøft, kontant – bra levert!

Night er et svensk heavy-metal band, med tydelige røtter i 70-tallet. De imponerte med sin tighte, heavy posør-rock. Et lite, men dedikert publikum var helt med. Virkelig et band å låne øyner og øre til også ved en senere anledning.

Gassco Stage

Engel var det første bandet på den store scenen, Gassco stage. Straight, bra metal. Veldig bra lyd og god publikumskontakt.

Lyd er viktig for gode konsert-opplevelser. Og det å komme over på den store scenen i teltet gav også bedre lydopplevelse. Og ikke minst lys-showet, som betyr mye for totalopplevelsen (og for oss fotografer, som er glad i litt lyshjelp for gode bilder..).

Neste band ut er svenske Bloodbound. De fikk skikkelig fart på publikum, og trykket på med energisk powermetal. Herlig konsert! Beste låt: Moria.

Neste band skulle vært Pagans Mind. Men på grunn av sykdom måtte de avlyse, og ble erstattet av Circus Maximus. Og det er ingen dårlig erstatning. Circus Maximus spiller høyt, de spiller tett og de spiller presist. Vi fikk høre en del låter fra det siste albumet deres, Havoc, som kom ut nylig. Flott konsert, men likevel klarte de ikke helt å engasjere publikum.

Entertaineren Snowy Shaw

Snowy ShawFoto: Svein Frydnes

Så var det tid for kveldens overraskelse, i hvert fall for min del – Snowy Shaw. Svensk heavy metal-musiker som har spilt i band som King Diamond og Mercyful Fate. Men nå var han i Kopervik med eget show, fullt opp av mørkemenn og gitter. Et imponerende show, og en utrolig regi. Jeg innrømmer glatt at jeg ble satt ut – dette var en kjempebra forestilling. Ikke minst en mengde fengende låter. Låta «The Book of Heavy Metal» surrer fremdeles i hodet mitt.
Snowy Shaw var også en av festivalsjefens desiderte favoritter:

- Jeg visste dette kom til å bli en positiv overraskelse for publikum, sa han da jeg møtte ham etter konserten.

Glade mennesker

Festivalen har som nevnt bare vært positivt ladet. Mye, tror jeg, på grunn av festivalsjef Johnny Angelund og hans folk, som er tilstede overalt. Hele tiden med tid til å prate med folk, tar seg av den enkelte. Og ikke minst god omsorg for pressen.

Jeg observerer ikke annet enn glade mennesker. Noe som imponerer, er hvor lite kø det er; hverken foran skjenkestedene eller på toalettene må en vente noe særlig. God mat serveres, og et godt utvalg av drikke – både med og uten alkohol.

Det begynner å kveldes dag 2, men ennå har vi tre fantastiske band å glede oss til.

Progressivt og Humppa

Finntroll gjorde en god avslutning med sin kombinasjon av ekstremmetal og polka (aka humppa).Foto: Svein Frydnes

Svenske Katatonia er et band jeg personlig har sett fram til å høre. Mye lik mer kjente Opeth i låter og spillestil. Og Katatonia innfrir, selv om dette er et stykke fra musikken som dominerer på festivalen. Katatonia serverer progressiv, mørk men samtidig intens musikk. Stilsikkert fremført av eminente musikere. Roger Öjersson var kommet inn som ny gitarist, og imponerte med blant annet noen herlige soloer. I løpet av mai kommer nytt album; «The Fall of Hearts», men med unntak av én sang fra det kommende albumet – «Old Heart Falls» - var det kun eldre materiale som ble spilt. Men det funket. Flott konsert.

Neste band ut var kveldens headliner, Kamelot. Jeg må innrømme at jeg hadde forventet mer. Kamelot er et fantastisk band når de er på sitt beste. Denne kvelden synes jeg ikke det fungerte. Det ble masete på scenen, og lyden var i høyeste laget. Men publikum var med, og gjorde at bandet trivdes på scenen. Jeg hadde nok håpet på litt mer show, men innser at en ikke alltid kan få sine ønsker oppfylt.

Avslutningsbandet leverte imidlertid. Finske Finntroll engasjerer med sin kombinasjon av ekstremmetal og polka (også kalt humppa). Iført artige kostymer og alveører leverte de et tight og melodiøst set. Publikum var skikkelig med og det ble en god avslutning på andre dag av Karmøygeddon. Flott oppladning til kveldens nachspiel – for de som hadde overskudd til det…