Di Derre hadde lagt premieren på sin nye akustiske turne til Sandnes Kulturhus, og starten av konserten startet som et møte i AA, altså Anonyme Akustikere.
Performer | Di Derre |
Venue | Sandnes kulturhus, Sandnes, Norway |
Dato | 03.11.2015 kl. 19:30-21:30 |
Publikum | ¾ full sal |
Bandet medlemmer satt i en ring på scenen, og snakket om hvordan det hele hadde startet, og hvor avhengige de var blitt.
Di Derre, som nå også har med seg Unni Wilhelmsen, som kom inn i bandet når Knut Nesbø gikk bort. Ellers består bandet av Espen Stenhammer på trommer,Magnus Larsen på bass og i tillegg til Unni er Lars Jones på gitar. I tillegg spiller Halvor Holter tangenter, og selvfølgelig Jo Nesbø på gitar og vokal.
Bandet har gitt ut 5 cd’er inkludert samle cd’en «Di beste med Di Derre.» Første Cd’en slo ikke så veldig godt an, så når de skulle lage neste, så ble de spurt om de hadde en radio hit, noe de ikke hadde, trodde de. Før de prøvde seg på en helt ny sang som het «Jenter» og ble gruppens mest populære låt.
Siden 1998 har bandet holdt en lav profil, og bare spilt noen få utvalgte konserter, og en del festivaler på sommeren.
Denne turneen skal de spille ni konserter i løpet av fjorten dager. Ideen til konsertene kom da de spilte for pasientene på Radiumhospitalet. De skulle ha konsert om kvelden, så alt utstyret var rigget på scenen. Så derfor tok de kun med seg autistiske instrumenter, og spilte på pianoet i vestibylen på sykehuset.
Kvelden startet med noen fine varianter av sanger som «Håp», «Syk» Men også «Raga Rocker’s» «Slakt» og «Jokke’s» «To Fulle Menn» ble spilt.
Unni Wilhelmsen, spilte også «Ukulelesolo» og ikke minst Espen’s solo på vaskebrett var imponerende.
Mellom melodiene forteller Jo små historier om bandet, og forskjellige spillejobber rundt om i landet.
Jo og Unni hadde en seanse alene på scenen, før resten av bandet entret scenen igjen og «Viking Proff» ble fremført.
Unni skulle også velge seg en sang, som hun skulle fremføre solo, men med «Di Derre» har jo nesten bare sanger om jenter, så hun valgte en om en usikker ung mann. «90 meters bakken» ble vakkert tolket av Unni.
Når «Rumba med Gunn» kom, var det takter til allsang blant publikum. Også «Faren til Ivar» ble godt mottatt.
Selv om ikke publikum var helt med, så var de bedre enn fryktet, for Unni fortalte om dårlig erfaring med vestlendinger, og siktet til når Di Derre måtte avlyse en av sine tidligere konserter, hvor det bare kom to publikummere. Mens Unni selv aldri avlyser sier hun, for hun er ikke så kjent som «Di Derre»
Bandet gikk så av scenen, med hilsen om at dette var Deres første akustiske konsert, og at de hadde hatt det jævlig gøy.
Men en god applaus kommer de på scenen igjen, og da får vi høre en uroppføring av sangen «Oslo City» de nettopp har skrevet, som er en hyllest til Oslo.Så får vi høre sangen «Jenter» før de avsluttet ekstranumrene med «Tenke sjæl»
Alt i alt var dette en nær og intim konsert, og jeg tror de som kom fikk det de kom for, og gikk glade ut i foajeen hvor Unni hadde sørget for en salgsbod, hvor både Cd’er og Unnis kunst ble solgt.