Å, så glad vi er som har fått ett sted som Onkel Aksel. Ett sårt tiltrengt tilskudd til hva Kristiansand har å tilby av diverse arenaer for uteliv og livemusikk, vi som liker å drikke øl og høre rock n roll har fått en plass å henge igjen. Forhåpentligvis vil Onkel Aksel bestå til evig tid.
"Let there be rock!" - Heatseekers (arkivfoto)Foto: Jan Harald Helmersen
Og det er ikke bare rock som spilles på scenen, det er musikk i alle varianter og noe for enhver. Kjøkkenet disker opp med mat for dem som er sultne, det er ett passelig stort uteområde med tak over hodet for de som trenger frisk luft innimellom, scenen er strategisk plassert i hjørnet og ved å flytte på ett par bord har man ståplass til ett helt publikum. Personalet er imøtekommende og hyggelige og atmosfæren er jevnt over veldig god. Tommel opp for Onkel Aksel.
Denne fredagskvelden var det Heatseekers som stod for underholdningen. Det var fullt hus og alle var klare for å vri rockefoten litt i takta til kjente og kjære AC/DC låter.
Det har blitt sagt mer enn en gang at «alle liker AC/DC» og jeg har dradd litt på enigheten i det utsagnet, men når stemninga er god og man muligens har fått seg ett par øl for å løsne litt opp i rockemusklene, så er jeg enig, da liker alle AC/DC! Selv om det nødvendigvis ikke er favorittbandet ditt, så er sjansen stor for at du kan synge med på en låt eller to eller tre. Og er det noe folk liker, så er det når de får servert låter de kan synge med på.
Og i og med at bandet startet å spille langt over leggetid for de fleste av oss, så hadde det nok rukket å gå med en del halvlitere for noen og enhver. Desto mer innlevelse i publikumsdeltakelsen.
Lydsjekken ble gjort ganske sent, det var noen riff og en halv sang og litt sånn der og en av publikumerne som tydeligvis hadde tittet litt for langt ned i halvliterglasset var slukøret på vei mot døra og skulle hjem, skuffet over at konserten var så kort. Han gikk nok glad og fornøyd hjem etter å ha fått servert en litt lenger konsert etter lydsjekken.
Gutta fra Kvinesdal er drevne og har holdt på med dette i årevis, partyfaktoren på scenen var like høy som hos publikum og hvis noen gikk hjem sure etter dette showet, så kan de bare skylde på seg selv. Kveldens trommeslager var ny og hadde visst ikke rukket å øve noe særlig med bandet, men det hadde tydeligvis ikke noe å si, han leverte så det holdt og ikke ett sete var tørt i hele salen.
Konserten gikk uten pause og det ble levert klassiske AC/DC låter som Money Honey, Heatseeker – selvfølgelig-, Dirty Deeds, Hells Bells, Whole Lotta Rosie – min personlige favoritt, Let Me Put My Love In To You, Highway to Hell og Let There Be Rock for å nevne noen. Aldri før har halvannen time tikket så raskt av sted.
Heatseekers er moro. Det er lov å håpe på å se dem igjen på Onkel Aksel en gang i framtiden.
Time will tell.
