Mandal Metaller på Sjøboden under Påskefestivalen. Vokal: Per Bertrand Aanonsen - Gitar: Ole P. FredriksenFoto: Svein Frydnes
Påskefestivalen 2015 på Sjøboden Live Scene ble brutalt talt sparket i gang onsdag kveld. Mandal Metaller sørget for at et metal-hungrig publikum fikk en solid dose med tung og høy musikk.
Onsdag kveld åpnet Sjøboden Live Scene sin årlige Påskefestival. På plakaten stod det lokale bandet Mandal Metaller. Dette er en gjeng musikere som kommer sammen av og til for å spille coverlåter av sine store helter. De har holdt det gående i snart 20 år, men ikke holdt så mange konserter. Bandet består av Erik Mortensen på bass, Tov Aanonsen (trommer), Ole P. Fredriksen (gitar) og Per Bertrand Aanonsen på vokal. Mandal Metaller er et sideprosjekt for dem, de vanlig spiller de i band som Manitou, Communic, Dimenzion:psychosphere og Deafmazjiin. Men gjennom Mandal Metaller får de sjans til å hylle sine helter og inspirasjonskilder.
Kveldens konsert åpnet med Metallica-låten “Blackened”. Og det ble ikke spart på hverken energi eller volum. Videre fikk vi låter av Alice In Chain, Ozzy Osbourne, Iron Maiden og så videre.
Erfarne musikere
Musikerne i Mandal Metaller har lang fartstid i Mandals musikkhistorie, og er utrolig dyktige. Ole P. Fredriksen imponerte med sitt eminente gitarspill. Full konsentrasjon og sikre solos. Spesielt fikk han briljere på de mer progressive låtene. Tov Aanonsen vartet opp med tett og presis tromming. Aldri falt han ut av rytmen, noe som fort kan skje i hurtige taktomslag i denne typen metall.
Som nevnt ble det spilt høyt, og volumet slukte til tider noe av dynamikken i lyden. Dermed ble lydbildet til tider vel kompakt, noe som spesielt gikk ut over vokalen. Innimellom forsvant vokalen helt i kaskadene av lyd.
Men publikum koste seg. - Det skal være høyt, tungt og brutalt, gliste en ihuga Metallica-fan. Mot slutten av konserten fikk vi et par rå versjoner av Anthrax’ “Indians” og ikke minst Panteras “Walk” som avsluttet kveldens happening.
Etter konserten var publikum storfornøyd. Tilbakemeldingene var mange på hvor bra det hadde vært. Og repertoaret gav noe til alle: både headbangerne helt framme ved scenen og de mer “sedate” bredbente bakerst i lokalet.