Det er andre år på rad MaiJazz har en scene i Sandnes, og i kveld er det Zap Mama som pryder Sandnes kulturhus. Sist hun gjestet distriktet var på Folken i 2008. Frontfiguren Marie Daulne er halvt congolesisk og halvt belgisk, hun er oppvokst i Belgia, og er en av nåtidens største artister innenfor World Music. Det er ikke lett å definere Zap Mamas musikk, en sjelesmørende blanding av neo-soul, R & B, hip hop, jazz, pop ispedd afrikanske rytmer og lydmalende ord, men det er likevel ikke dekkende nok. Stemmene er de mest fremtredende instrumentene som brukes, og vi får en magisk kveld med masse a capella-vokal og beatboxing, samt en koreografi, estetikk og glede på scenen som smittet over, så hele salen reiste seg opp flere ganger og lot seg rive med i dansen, både oppfordret og uoppfordret.
Det er godt fullt opp i kulturhuset, og konserten begynner litt på overtid. Vi får en velkomst av råddamen i Sandnes. Inn kommer to menn på scenen, en på tangenter og en mannlig vokalartist. Langs siden kommer det to damer på hver side, og konserten er i gang.
"Stay positive" blir sunget ut, og man kan ikke unngå å bli positiv og glad av disse nydelige menneskene på scenen.
Underveis veksles det mellom å sample stemmer som videre brukes til å sette sammen polyfoniske stemmemelodier. Gjennom denne konserten får man en følelse av å ha vært gjennom flere verdenshjørner, stilarter og tidsperioder.
Kveldens høydepunkter var mange, og hvis noe skulle skillet seg mer ut enn noe annet, så må det være de myke soulsangene som "Togetherness", og evnen til å få publikum med på energien som pumper ut på sanger som coverlåten "Gateway", hvor alle seks synger a capella. "Text me" er også en kul og funky låt som pumper godt. Det er en tett dialog og ønske om tilstedeværelse fra publikum, vi blir invitert med på å kore, svare og klappe, og det er et publikum som lar seg lett be med på det som Zap Mama ønsker.
Det oser sensualitet og en gjennomført fin koreografi blant damene på scenen, det i seg selv er en vakker opplevelse, og belysning og filmen som ruller i bakgrunnen på scenen er også fint lagt opp.
I løpet av konserten får man mange gisp av hvor dyktige og spennende det er å høre på a capella-utførelsen av Marie Daulne og de tre damene som er med i Zap Mama. Jeg blir helt satt ut av hvor mye lyd og rytmer disse menneskene klarer å lage, de får virkelig frem stemmene som instrumenter, på enkelte sanger høres det ut som '90-tallets teknomusikk, som faktisk kunne være heftig sammensatte rytmikker, og det klarer de å få frem kun med stemmene. Øret blir virkelig også utfordret på å høre lyder som ikke er vanlige, og det er det som gjør det så spennende på denne konserten. Samtidig er det så mye soul i sangene også, som kan smelte den mest hardbarkede lytteren, det er virkelig honning for sjelen!
Jeg hadde ingen kjennskap til Zap Mama før denne konserten, og jeg har virkelig blitt bergtatt av helheten og lydbildet. Det er en velfortjent grunn til at Zap Mama er på topp innenfor World Music, dette er en konsert som vil sitte som et musikalsk minne for livet.