Av Svein Frydnes: En sexy stemme. Et fantastisk band. Et herlig publikum. Konserten med Sivert Höyem på Buen i Mandal ble en magisk aften for både de på scenen og publikum i salen.
Stemmen hans har en dybde og en intensitet som smyger seg inn øregangene og fyller hodet med ro og sjelefred.
Foto: Svein Frydnes
Majestetisk
Konserten fredag kveld var lagt til Klubbscenen på Buen Kulturhus. I utgangspunktet en alt for liten scene, billettene ble revet bort på et øyeblikk. Samtidig ble det en fin opplevelse for de som hadde vært så heldige å få billetter, en intim konsert med en unik kontakt mellom artist og publikum.
Sivert Höyem startet med låta “Majesty”, en hit fra hans tid i Madrugada. Rolig, med kassegitar og et nedtonet band. Stemmen hans har en dybde og en intensitet som smyger seg inn øregangene og fyller hodet med ro og sjelefred. Videre fikk vi et par låter fra albumet “Long Slow Distance” (2011), før det var tid for musikk fra Höyems siste album “Endless Love”.
Stemmen til Sivert Höyem er nevnt. Den er magisk. En kan ikke la være å bli fasinert når en hører Höyem synge. Spesielt på de rolige sangene, som vi fikk en del av i begynnelsen av konserten. Madrugada-låta “What’s on Your Mind” er et godt eksempel. - Leonard Cohen på norsk, sukket en tilhører som stod ved siden av meg henført, mens hun blundet øynene og nøt musikken. Bak seg har Sivert Höyem et solid knippe musikere, hvor spesielt Cato Salsa på gitar og Christer Knutsen på tangenter/gitar imponerte.
Flott produksjon
Publikum kjente musikken som ble presentert. Uansett om det var Madrugada-låter, eldre Sivert Höyem-materiale eller sanger fra de nyeste albumene, så ble musikken mottatt med jubel. Folk sang med, og publikumskontakten var perfekt. Til tider ble lyden noe “grøtete”, litt avhengig av hvor en stod i lokalet. Men alt i alt var det lite å sette fingeren på når det gjaldt produksjonen. Lyssettingen var spesiell, og det var et stort apparat som sørget for å gi publikum en god opplevelse. Audiovisuelle effekter gav låtene en enda dypere mening.
Etter en relativt rolig første del av konserten, tar det etterhvert skikkelig av når Höyem og bandet trykker på med “Görlitzer Park” og “Wat Tyler”. Sivert Höyem er høyt og lavt på scenen, ikke minst tett på publikum og stemningen når etterhvert til taket.
Trampeklapp
Flere av tilhørerne fremhevet spesielt Sivert Höyems dype røst, og satt igjen med en god følelse etter konserten. - En av de flotteste konsertene som har vært holdt på Buen, uttrykte flere.
Også flere andre framholdt stemningen som spesiell. Musikken satt “som ei kule”, og balladene fylte publikum med ro.
Denne kvelden var utvilsomt altfor kort. Stemningen steg uten stopp, men et sted måtte grensen settes. Det blir nok ikke vanskelig å booke en ny tur til Mandal etter en slik mottakelse.
Foto: Svein Frydnes
I to samfulle timer holdt Sivert Höyem og bandet hans på. Og de kunne fortsatt i det uendelige. To ganger ble de klappet ut igjen på scenen. Første gang fikk vi først høre den vakre “Where Is My Moon”, hvor Christer Knutsen fikk briljere på piano. Etterpå var det tid for “Prisoner of the Road”, sangen som ble laget til TV-aksjonen 2010. Deretter var det klart for en av Madrugadas monsterhits, “The Kids are on High Street”. Da steg stemningen i salen helt i taket, folk danset og sang med.
Bandet måtte igjen ut på scenen, og avsluttet det hele med “Autumn in Arcadia”, ei låt som i følge Höyem ikke var fremført live før.
Sivert Höyem og bandet hans avsluttet til trampeklapp fra et storfornøyd publikum. Også Sivert Höyem selv var storfornøyd med oppholdet sitt i Mandal. - Tusen takk for at vi fikk lov til å komme, avsluttet Höyem. Og lovet at det ikke skulle bli lenge til han var tilbake. Etter konserten uttalte han at det hadde vært en fantastisk opplevelse, faktisk en av de beste kveldene i år. Og det var nok ikke mange blant publikum som ville motsi ham på det.