Tekst og foto: Tine Vigdel
Det var like før Major Parkinson skulle vise seg foran et livlig publikum på Folken i Stavanger. Ei hånd med oppfyrt lighter stakk ut mellom teppene på den mørklagte scenen. Publikum reagerte med samstemt jubel, og heiste skumfylte hilsen med ølglass. Seks energiske bandmedlemmer hoppet fram under spottene på scenen. Og satte i gang med å virvle fram tonal magi.
Ut av Major Parkinson kommer det et komplett og detaljrikt materiale
Major Parkinson lesset publikum ombord, og dro i vei til prog-universets hjemtrakter. Fritt for kjedsomme og platoniske takter. Som å rase avgårde med berg -og dalbane. Ta salto blant skyer, jumpe ned til melankoliens undergrunn, for igjen å kaste seg himmelhøgt opp i major-sfæren.
Major Parkinson er et musikalsk fenomen man neppe glemmer etter første lytting. Trommis, Jens Erik Aasmundseth, sørger for driven med mørke hestekrefter. Og legger til rette for Jon Ivar Kolbotn sin teatralske vokal. I noen tema slippes det løs melodiøse gitarriff og stødig kor fra Steinar Hjelmbrekke. Sammen med gitarist André Lund, tangentspiller Lars Christian Bjørknes og bassist Eivind Gammersvik, oppstår en sjangermiks man sjelden hører. Gruppa forener utallige musikkgreiner, og gjør det til lydestetisk musikkeventyr.
Ut av Major Parkinson kommer det et komplett og detaljrikt materiale. Bandet har gjort kaoset om til et helhetlig musikalsk legeme, ved å få dynamikk og kontraster til å utfolde seg i harmonisk balanse. Trampeklapp, hvilke strenger disse gutta kan spille på.