''The Black Rider'' er klar for Rogaland Teater

Pressevisning - "The Black Rider" av Tom Waits, William S. Burroughs og Robert Wilson.

Nå er det pressevisningen av "The Black Rider", og vi får en introduksjon av Rolf Alme (regissør, scenograf og kostymedesigner); "Det er et stykke som er preget av høyt whisky- og stoffmisbruk, som ellers i samfunnet i dag", sier han.

The Dark Rider, Photo by Robin Methlie

Pressevisning - "The Black Rider" av Tom Waits, William S. Burroughs og Robert WilsonFoto: Robin Methlie

Teaterstykket stammer fra en tysk legende om noen engstelige mennesker som bor i en mørk skog. "Det er et moralsk lærestykke, men kan være litt Donald Duck-aktig, da det som nevnt tidligere blir konsumert store mengder whisky" sier Rolf Alme med et lurt smil.

Vi får en smakebit av scenen der den "potensielle djevelen" kommer inn i skogen. Han kjører en svartlakkert, matt Mercedes SL, og såklart viser nummerskiltet 666. Han synger tittellåten "The Black Rider", som markerer åpningen av teaterstykket. Inn kommer disse engstelige menneskene som bor i skogen trippende og samlet tett sammen, og sniffer pulveret som han gladelig sprer rundt seg i sin galskap. Det er en mørk og dyster stemning som gjenspeiler seg både i kulisser, klær og belysning.

Det neste vi får se og høre er en trist ballade som heter "November". Temaet rundt dette handler om snikskytteren Kuno som blir tatt til fange og bundet fast til en yacht (en merkelig ting å ha i en dyp og mørk skog), fortellingen om Kuno blir ofte fortalt i skogen til skrekk og advarsel til folket som bor der. Rolf Alme sammenligner denne hendelsen med "Slaget ved Hafrsfjord".

De virkningsfulle effektene som blir brukt i denne sangen og fremføringen er røyk, snø og video av "Kuno" på storskjerm på veggen bak, altså en tredimensjonal effekt. Robert Wilson som er instruktør og scenograf i det opprinnelige stykket la stor vekt på en sammensatt opplevelse av billedkunst, musikk, dans, ord og bevegelse, noe som jeg fikk et inntrykk av var bevart i dette teaterstykket.

Her er er bare å oppfordre folk til å sette av en kveld på teateret. Historien og oppsettet virker både tragisk og melankolsk, jeg sitter igjen med en spenning rettet mot premieredagen den 25. januar klokken 18.00 på hovedscenen. Jeg er nysgjerrig på hvordan det utarter seg, og ser frem til å bli med på denne mystiske og mørke reisen inn i musikken til Tom Waits og forfatteren William S. Borroughs.