Top

Mandal Vinterfestival 2017

Unni Wilhelmsen @ Buen kulturhus, 11.02.2017 - Photo: Jan Harald Helmersen

Unni Wilhelmsen fylte Mandal bibliotek med rundt 170 fans under Mandal Vinterfestival 2017.Foto: Jan Harald Helmersen

Vinterfestivalen har nok blitt skapt for å gi Mandalittene kulturelt påfyll i en tid av året hvor mange kanskje så smått lengter etter sommeren. I og rundt byen er det jo ikke de helt store mulighetene for å utfolde seg slik mange ønsker i vinterhalvåret, og da kan en spennende og lun helg inne i Buen bidra til å piffe opp ventetiden. Det er jo ikke alle som har hytte på fjellet, eller mulighet til å flykte til alpinanleggene hver helg. Det er faktisk ikke alle som i det hele tatt har lyst heller.

Da er det fint med slike lysglimt i mørketiden. Festivalen har i løpet av sine få år utviklet seg til et allsidig og inkluderende tilbud. Den får stadig flere innslag for både voksne og barn. At det i tillegg finnes flere spesielt rimelige, og enkelte gratis, tilbud er veldig fint.

Det er også flere (mer eller mindre) tilknyttede arrangement i forkant av selve festivalen, som BUEN-LAN, Skumparty, Bokbad, Quiz m.m. I år var det også Neon Electric Glowparty, Dinnershow og besøk fra Vitensenteret i Arendal og Vennebyen.

Før lørdagens konserter var jeg innom med min datter, og vi fikk blant annet med oss hodebry fra Vitensenteret og filmen Trolls på kino til en meget hyggelig pris.

Mange av aktivitetene har naturlig tilknytning til fasilitetene i kulturhuset, som kino, bibliotek og musikkscener, og Buen får virkelig vist fram mangfoldet og mulighetene.

Jevnt over har jeg inntrykk av at det hele går ganske knirkefritt. Det er god organisering og hyggelige verter som loser publikum rundt om der det skjer ting. Festivalen har i mine øyne hatt en fin utvikling, stadig spennende og interessant program, og har skapt et fundament som det absolutt må bygges videre på.

Det musikalske

For mange har nok den musikalske biten vært det som har fenget mest, og i år har de igjen booket artister som de alle fleste kan sette pris på. Ikke alt passet for alle, men det var likevel noe som burde treffe.

Unni Wilhelmsen

Som også andre har poengtert, var det Unni Wilhelmsen som både trakk det største publikum, og høstet flest lovord. Hun var den jeg hadde mest forventninger til, og hun skuffet så absolutt ikke.

Unni Wilhelmsen var i godt humør, og det smittet umiddelbart over på publikum. Hun spøkte og skrønte, og hadde mange fine historier og paralleller på lur mellom sangene. Hennes første låt var hennes egen, men de var etterhvert ikke i overtall.

Settlista var preget av coverlåter fra sine artist venner i TV programmet “Hver gang vi møtes”, og hennes personlige tolkninger av dem, ofte introdusert med en fin historie.

Kvelden før, var jeg forøvrig på konsert med Eva Weel Skram i Kilden i Kristiansand. Der gikk det i samme duren. Eva presenterte sine tolkninger av blant annet Unni sine sanger, f.eks. “Anything ‘bout June”, og Unni gav oss sin versjon av Evas “Told You”. Begge like vidunderlige.

Latter, smil og, for enkelte, klump i halsen og noen tårer. Unni Wilhelmsen fylte biblioteket, hun gav av hele seg selv, og publikum gav tilbake. Fantastisk konsert!

Susanna

Susanna var jeg også spent på. Mest fordi hun hadde et spennende bilde på eventen… Hun viste seg imidlertid å være minst like spennende på scenen. Det var langt utenfor mitt spede kompetanseområde, først og fremst sjangermessig, men også teknisk og musikalsk.

Der jeg satt, forvirret, og prøvde å finne ut om jeg likte det eller ikke, så måtte jeg til slutt bestemme meg for å la personlige preferanser vike, og i stedet betrakte det som utfoldet seg mellom bokhyllene. De som var igjen av publikum hadde en klart bedre forståelse og opplevelse enn meg, og etter en stund ble jeg fanget av nettet jeg også. I alle fall litt.

Susanna var langt fra noen nykommer, og sammen med sine nøye utvalgte instrument, deres traktører og et usedvanlig sortiment med bokser, knapper og ledninger smeltet det hele sammen. Den elektrifiserte vokalen ble mer som et instrument enn et lyrisk element, og ingenting var overlatt tilfeldighetene.

Det var tydelig vanvittig krevende å fremføre slike verk live, men du verden hvor flott det ble!

Sondre Lerche og Miss Tati

Sondre Lerche var nok den jeg forventet ville trekke mest publikum, og selv om han var en nyhet i Mandal, var showet og hans veletablerte og bejublede karriere ikke nok til å fylle salen. Det var likevel en meget bra konsert. Han var en fulltreffer for de som hadde valgt å komme på klubbscenen den lørdagskvelden. Både han og publikum svei av en god del kalorier i løpet av settet.

Det rocket, det var dansbart, og det var både mykt og spenstig.

Miss Tati var også et bra innslag. Det var faktisk veldig bra, og det hevet stemningen mange hakk i forkant av Sondre Lerche. Spennende musikk, rytmer og vokal, forsterket av dans og god kontakt med publikum.

John Roger Sørbøe, U2 Tribute - The Grand Finale

Det var en skikkelig oppvarming for Lerche, som igjen nesten endte opp som oppvarming for John Roger Sørbøe sin U2 Tribute. Godt å se at også de lokale får vist seg opp mot “stjernene”. U2 Tribute avsluttet festivalen med en fantastisk konsert, og det skal mye til at folk var annet enn fornøyde etter en slik helaften.

Bottom