Top

Auroras brakavslutning @ Union Scene, 18.12.2016

Aurora @ Union Scene, Drammen, 18.12.2016 - Photo: Bjrg Fossli

Prikken over i'en for konsertåret 2016 Foto: Bjørg Fossli

Auroras konsert på Union Scene i Drammen ble årets siste, både for henne og for oss. Da vi kom inn var scenen belyst med et mykt, mystisk blått lys, og banneret viste en tett skog. Lokalet var fullt av alle typer folk i alle aldre, både på gulvet og i galleriet, som ventet spent på at den unike jenta fra Bergen skulle sende dem inn i jula.

Bandet hennes kom først, en etter en, og så kom hovedpersonen selv glidende inn til full jubel og applaus. Hun åpnet kvelden med «Lucky», noe som viste seg å være ganske passende. Etter å gjentatte ganger ha sunget «I’m lucky to be alive» endte hun sangen og gikk fram på scenen for å ta imot noe fra en fan, men da hun bøyde seg ned må hun ha tråkka feil eller noe, for hun falt med hodet først rett ned av scenen. Det kom et kollektivt gisp fra publikum, men etter noen sekunder dukka en fortumlet Aurora opp igjen og forsikret alle om at «det gikk fint!». Hun ble raskt hjulpet tilbake på scenen, der hun ble stående og snakke om fallet en god stund, med spørsmål om noen fikk filma det, forvirring over at det faktisk gikk bra og flere forsikringer om at det gjorde tross alt det, samt at hun lovet at det skulle mer til enn det for henne å avlyse en konsert. Og sant som det var sagt fortsatte hun med like mye energi og entusiasme som alltid, med fallet som et tilbakevendende tema gjennom hele konserten.

Det var tydelig at Aurora er godt likt i Drammen. I tillegg til det hun prøvde å ta imot da hun falt, ble hun tilbudt et stort antall gaver fra flere ivrige fans, sammen med mange tilrop med en eller annen vinkling på «jeg elsker deg». Hun tok imot flere gaver og svarte på flere tilrop, alt med det samme gode humøret og den samme høflige ydmykheten, til fansens store glede.

Lyden hadde et behagelig volum, hverken for høyt eller for lavt, i tillegg til at man kunne høre alle instrumentene og alt som ble sunget på samme tid. Alle sangene, inkludert «Runaway», «I Went Too Far» og «Warrior», ble fremført med den samme overjordiske, nydelige stemningen og de samme transeliknende, rykkete bevegelsene som gjør oss like fascinerte hver gang, godt hjulpet av et trolsk lys i forskjellige farger. Mot slutten informerte Aurora oss om at tre femdeler av bandet nå spilte sin aller siste konsert med dem, og de fikk fortjent applaus før «Running With The Wolves» avsluttet hoveddelen. Da bandet bukket og forsvant ulte fansen bokstavelig talt av begeistring for å få dem tilbake på scenen. Det tok ikke lang tid før de fikk det som de ville, og da hun kom tilbake sa Aurora at nå skulle hun ta en som hun trodde betydde mye for mange. Så sang hun en fantastisk versjon av «Life On Mars» av David Bowie, kun akkompagnert av én i bandet. Og til slutt, før applausen hadde dødd ut, satte hun i gang med finalenummeret «Conqueror». Bare for å virkelig vise hva hun var god for ga hun oss en heftig danseoppvisning midt i låta, noe som gjorde publikum elleville, før hun avsluttet kvelden og lot oss gå inn i natta med mange fine inntrykk.

Man kan ikke gå på en Aurora-konsert uten å bli glad. Hele væremåten hennes på senen, enten hun synger, danser eller prater, eller bare ser på fansen sin med det lure, svevende smilet, gir en lyst til å gå på flere konserter og se og høre mer. Alt i alt var det en flott opplevelse og en verdig avslutning på konsertåret 2016. 

Bottom