Top

Dirkschneider + Anvil (support) @ Kick Scene 22.02.16

Dirkschneider @ Kick, Kristiansand, 22.02.2016 - Photo: Jan Ove Lgevik

Udo Dirkschneider og bandet gav full uttelling på Kick i Kristiansand  Foto: Jan Ove Løgevik

Til tross for at det var mandag, var det fullt hus og stormende jubel. Det var spesielt mange gamle rockere som hadde krøpet ut fra under tuene sine. Dørene åpnet kl 20 og da var det kø langt oppi gata og det er helt tydelig at både Anvil og Udo Dirkschneider trakk folk fra alle kanter av sørlandet. Kick Scene var fullpakket med både kjente og vante konsertgjengere og rockere som muligens ikke har sett en konsertarena de siste 20 åra. Her var det en god blanding av det meste. Man må huske at Accept med Udo i spissen hadde sin storhetstid på 80-tallet, så aldersgjennomsnittet for kvelden var relativt høyt.

«Accept er et heavy metal-band fra Solingen, Tyskland som strekker seg tilbake til begynnelsen av 1970-tallet da det ble dannet av Udo Dirkschneider. Det er blitt anerkjent som et av de mer innflytelsesrike tyske band i denne sjangeren og en av gudfedrene til speed metal og europeisk power metal. De ble oppløst i 1989, gjenforent i perioden 1993-1996 og midlertidig for en avskjedsturne på festivaler i 2005.» hentet fra Wikipedia

Jeg har sett Udo tidligere og hørt han gjøre en og annen Accept låt, men jeg er for ung til å ha sett Accept med Udo på vokal, så denne mandagskvelden i Kristiansand var det en ungpikedrøm som gikk i oppfyllelse. Det var nostalgisk og vakkert. Jeg følte meg (nesten) ung, rebelsk og uovervinnelig igjen for en stakket stund og kan vel nokså sikkert si at det var det flere som gjorde.
Men ærlig talt, dette var stort. Veldig godt jobba av Black Diamond Music å booke inn store navn som dette.

Udo har vært flere ganger i Norge og han gjestet Norway Rock i Kvinesdal nokså jevnlig, men aldri har settlista bestått av kun Accept låter. Gode gamle Accept låter som han for øvrig har bedyret at han aldri skal gjøre igjen etter denne turneen. Så dette var altså siste sjans til å høre Udo gjøre låter som blant annet «Balls to the wall», «I’m a rebel», «Burning», «Son of a bitch» og «Metal heart». Eller i hvert fall siste sjans i Norge. Kristiansand var siste stopp før de beveger seg nedover Europa og ut i verden. Turneen varer til slutten av august, så er man ihuga fan, er sjansen der fortsatt om man er villig til å reise litt.

Og Udo selv holder koken, han ligner seg selv og ser ut slik han har gjort de siste årene. Det han ikke tar i høyde, tar han i bredden. Han synger som om det var ingenting, så stemmen han alltid har hatt, er fremdeles i god behold. Bandet er sjarmerende og de gir det de har å gi, den gode stemningen og det gode humøret redder at enkelte riff mangler noe tyngde. Om lyden hadde vært annerledes hvis det var originalbesetningen som sto på scenen, vet jeg ikke. Og når det er sagt, så leverte de så absolutt – man drar noen poeng på kontakten man har med publikumet, det har så mye å si for en god konsertopplevelse.

Anvil @ Kick, Kristiansand, 22.02.2016 - Photo: Jan Harald Helmersen

Anvil var en opplevelse i seg selv. Fantastisk bra!  Foto: Jan Harald Helmersen

Med som support var kanadiske Anvil. Bandet som liksom aldri slo helt gjennom. De burde ha gjort det og de gjorde det nesten, men noe gikk galt, de ble trolig lurt av både plateselskap og managment. Etter de ga ut dokumentaren «Anvil! The story of Anvil» fikk de igjen en oppsving.
Og om gutta har blitt em… eldre og tynnere i sine lange lokker, så er humøret og opptredenen på sitt beste. De er bare blide og har kontakt med sitt publikum. De kjører hardt, låt etter låt og gir det de har. De gjorde og en hyllest til den nylige avdøde Ian Lemmy Kilmister fra Motörhead med låta «Free as the wind». Vakkert.

Det var bare godt humør og fet stemning. Jeg berømmer metal-fans for deres fantastiske ordentlige og veloppdragne oppførsel. Det er bare greit og alle har det fint liksom, en uskreven kollektiv regel som man alltid finner der det spilles tyngre rock/metall og publikum er genuine rockere. Selvfølgelig dumper det alltid inn en eller annen tulling som prøver å lage bråk og ikke har skjønt hvordan det fungerer og sånn, men slike tullinger blir fort satt på plass. Det er så deilig.

En staselig kveld med gode minner som varmer ett rockehjerte.

Bottom