Top

Southern Discomfort Metal Festival 2015

 

Kristiansand, 11. og 12. September

The 3rd Attempt (NO) @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

The 3rd Attempt Foto: Jan Ove Løgevik

Fredag 11. September

KICK Nattklubb & Scene
22:00 Rotting Christ (GR)
20:45 Triosphere (N)
19:30 Mental Disaster (N)
Onkel Aksel - Musikkbistro
00:15 Den Saakaldte (N)
23:15 Arkentype (N) - ikke anmeldt

Mental Disaster (NO)

... @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

Mental Disaster (NO) Foto: Jan Ove Løgevik

At Southern Discomfort programmerte lokale Mental Disaster som festivalens åpningsband skulle vise seg å være litt av et sjakktrekk. Kveldens vorspiel tar nemlig sted i Kicks lokale i kveld, hvor deltakerne står foran scena mang et hakk tettere enn vanlig. Det fabelaktige oppmøtet idet Mental Disaster kvartetten trasker opp og griper tak i hver sitt instrument kan jo utvilsomt linkes til det faktum at bandmedlemmene har halvparten av musikkmiljøet i byen i sin bekjentskapskrets. Trekkplastere er de i alle fall, selv om det avfeies fra mikrofonens hold at den nye skiva «ikke er noe å glede seg til!» når jubelen stiger i salen. Mental Disasters minimalistiske komposisjoner avslører velfordøyet inspirasjon av bandets thrash og death idoler (med Slayer i spissen), noe som viser at sjangeren slettes ikke er død og begravet. Det antas at setlista ligner den bandet kjørte under sin siste konsert på Southern Discomfort (2012?), men det er noe vanskelig å bekrefte, da jeg nyter bandet best live og ikke har pugget deres diskografi. Låtene introduseres i alle fall ikke på en standardisert måte; her er det snakk om at interaksjonen mellom vokalisten og publikummet avgjør mye av det som blir sagt mellom låtene: dette kaller jeg organisk kommunikasjon. Lydbildet er dels skarpt og fett; synd at basslinjene ikke kommer mer frem. Mental Disaster legger flid i å være tøysete men den heller vellykkede prestasjonen deres lever dessverre ikke opp til akkurat det forsøket.

Triosphere (NO)

Triosphere @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

Triosphere (NO) Foto: Jan Ove Løgevik

Det er mange år siden sist møte med Triosphere tok sted under Southern Discomfort (på Hjørnet i 2008). Siden den tid har bandet blitt to album rikere og de har gjennomført flere turneer som oppvarming for store navn innen metall (W.A.S.P., Arch Enemy...). Der noen har flaks i løpet av musikkarrieren sin, skylder Triosphere suksesssen sin allermest til skills og hardt arbeid. Bandets stigningskurve i 2000-tallets metalljungelen oppleves fra mitt ståsted som (ikke så) sakte men sikkert, selv om, som vokalist/bassist Ida påpeker, det er mange ben om plassen. Det er da klart at det gjelder å skille seg ut ved å dyrke ens særegenhet og sterke sider. Det har Triosphere mange av. Få damer fronter et band med slik en lidenskap, målrettethet og integritet som den meget erfarne Ida. Uansett hvordan man vrir og vender på det får kvinnefrontede band lett oppmerksomhet, noe som i Triospheres tilfelle fører til øyeblikkelig respekt. Kjemien i gitarduoen leder bandet på en helt unik måte: Marius og Tor Ole gjør det lett å tro på at alt er mulig for dem musikalsk, noe som sikrer at bandet innehar store utviklingsmuligheter. Trommesetet er nå for ei stund sida overtatt av Kenneth, noe som igjen setter sitt preg på bandet, om enn jeg fremdeles kan savne tidligere den trommisens «black touch» à la Hellhammer en gang iblant. Både på plate som live har altså bandet vokst seg mer og mer sofistikerte, til det punktet hvor nervøsitet og seriøsitet kan ta lekens plass av og til; her refererer jeg til bandets liveprestasjonen i kveld. Allerede under årets Karmøygeddon Metal Festival merket jeg at dette er et band som later til å ha økt sine forventninger til seg selv ennå mer enn tidligere. Det er ikke sånn at publikum ikke hadde tålt en falsk note her og der, dersom leken ellers er god. Jeg synes altså at Triosphere gjengen kunne lette noe på trykket og la magien fra deres Onwards æra gjøre seg gjeldende igjen. I kveldens setlist er det spesielt de progressive partiene som tiltrekker min oppmerksomhet. Siden de tilhører Triospheres siste album, The Heart of the Matter, mon tro om de er en forsmak av noe man vil høre mer av fra fremtidens Triosphere?

Rotting Christ (GR)

Rotting Christ (GR) @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

Rotting Christ (GR). Foto: Jan Ove Løgevik

Stemninga er nå, såpass sent på kvelden, helt på topp, spesielt idet kveldens hovedband Rotting Christ entrer scenen. Det legendariske death metall bandet fra Hellas gjør en meget solid innsats fra ende til annen. Jeg lar de som kjenner bandet godt nok avgjøre om setlista holdt mål; for meg høres det i alle fall ut som bandet har en variert diskografi; kanskje ikke så rart når de har holdt på i over 25 år. Det er mulig å trekke paralleller mellom låtene, noe som skyldes at bandet har en gjenkjennelig stil, som forresten har aner av melodisk svensk death metall fra nittitallet. Det kjennes lang vei at Rotting Christ er vante til å spille på større scener og også er vante til et mer aktivt publikum (skjerpings, folkens!). Sounden er tung og Behemothsk (vil her tro at det er sistnevnte som er inspirert av de greske gudene og ikke omvendt); videre er spillinga spennende og organisk fra alle bandmedlemmenes hold. Basert på kveldens konsert med Rotting Christ får jeg lyst til å tette det råtne hullet i musikksmaken, slå på spilleren, og jammen om jeg gjør det også.

Den Saakaldte (NO)

Kan ikke si mer enn at man får håpe neste gjensyn med bandet blir et plaster på såret.

Lørdag 12. September

KICK Nattklubb & Scene
21:30 Primordial (IRL)
20:15 Guardians of Time (N)
19:00 The 3rd Attempt (N)
Onkel Aksel - Musikkbistro
00:00 Madder Mortem (N)
23:15 Cyanide (N) - ikke anmeldt

The 3rd Attempt (NO)

Dagens oppvarmere er igjen et lokalt band, denne gangen spikket sammen av sjangerens større navn (Carpathian Forest, Emperor...). I motsetning til gårsdagens avsluttende band viser The 3rd Attempt at god gammeldags svartmetall fremdeles kan funke dersom den bare fenger nok. For her er det heller ikke noe nytt man får servert, og det er garantert ikke en del av bandets plan å finne opp kullet på nytt. Hva de gjør for å klare å tiltrekke seg (min) oppmerksomhet er uvisst, men det funker, og kanskje det er godt nok. Det må påpekes at den selvsikre utstrålingen fra vokalistens kant hjelper på å sikre bandets troverdighet. Ellers bidrar både de dels skitne riffene, den musikalske driven, liksminken, til å plassere, eller kanskje til og med gi bandet et ansikt i det overbefolkede svartmetallmiljøet. Opptredenen er noe teatralsk i den forstand at stemninga kjennes ektefølt og varierer noe fra låt til låt; dette opprettholder etter min mening publikummernes interesse. Smarte musikere vil leve lengst.

Guardians Of Time (NO)

Guardians of Time (NO) @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

Guardians of Time (NO) Foto: Jan Ove Løgevik

Guardians Of Times kraftfulle metall er mildt sagt en forfriskende avveksling i kveld, og her kan dere tro det er gøyal stemning på Kick! Det lokale sagnomsuste bandet har jeg faktisk aldri sett live før. Det er i konsertbesøkets stund ikke mulig å si hvilken låt kommer fra hvilken plate men det er kanskje på tide å få mer kunnskap om det! Med sin klare og digre lyden kjedespiller «Guardians» sine egne låter såvel som cover av kjente og kjære band (en rask Painkiller av Judas Priest, en medley med blant andre W.A.S.P....).

De overbeviser utenforstående og skal ha kudos for det. Gleder meg nemlig til å se dem igjen på Karmøygeddon 2016!

Primordial (IRL)

Primordial (IRL) @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

Primordial (IRL) Foto: Jan Ove Løgevik

Jeg har nå over lengre tid sagt meg generelt litt mett på musikalske skuffelser eller konserter og atter konserter med de samme bandene; men så er den umulig å glemme, den sommeren hvor jeg så Primordial tre ganger, og hver og en konsert toppet den forrige. Det hadde tatt både år og dag før jeg fikk se bandet opptre, så det er klart at de ble godt mottatt. Plutselig ble deres album allemannseie og bandet begynte å dukke opp hvor jeg enn befant meg; det var ren lykke for dette er et band som spiller med magefølelsen og ikke som en annen maskin. Hver gang viser Primordial at deres musikk har mange sider, og de opptrer med sånn en smittsom lidenskap. Primordial har nemlig en unik evne til å by på seg selv live; de fanger lett opp den aktuelle stemninga og leverer i retur. Nemtheanga, vokalisten, klarer for eksempel fint å få respons fra de lokale publikummene, og bare det er alltid et lite kunsttykke. Når det gjelder setlista er det ikke noe nytt ved den siden sist. Det er riktignok det nyere materialet som er sterkest soundmessig, men jeg er litt skuffet over at de systematisk hopper over deres første plate, Imrama, som for øvrig har 20 års jubileum i år.

Madder Mortem (NO)

Madder Mortem @ Southern Discomfort Metal Festival 2015 - Photo: Jan Ove Lgevik

Madder Mortem (NO) Foto: Jan Ove Løgevik

Hvor mange år kan det være siden sist jeg så dette fabelaktige bandet på Southern Discomfort? Akkurat som i min hukommelse er de fremdeles av de mest energiske, hyggeligste, flinkeste i landet! Om det siste albumet ikke står blant favorittene i huset briljerer Madder Mortem med en setliste som tar for seg deres beste låter opp gjennom, og som attpåtil fremheves på en mer enn respektabel måte. I kveld får ikke bandet lov til å reise hjem med det første, gitt. Heldigvis er de fullt klare over at det må to klassikere til før publikummet slutter å mase om å få «en til!!». I løpet av timen Madder Mortem har til rådighet på scena er det både anledning til å spøke litt, men også til følsomme toner eller feeling som det også gjerne kalles, og det hele er perfekt mestret fra ende til annen. Madder Mortem er dessuten ennå mer gira enn i hukommelsen. Takk for en fantastisk konsert


Klikk her for flere bilder!
Fredag | Lørdag

 
Bottom