Top

Eikerapen Roots Festival i beste velgående!

...

Perfekt festivalstemning på Eikerapen Rootsfestival, levert av Hellbillies! Foto: Jan Harald Helmersen

I år startet mitt rootseventyr med vakre toner fra Georg på låven. En forsiktig, men god start. Men etter en lynrask folketelling på hovedplassen, så var det urovekkende lite folk å se. Til min store glede tok det ikke lang tid før folket fylte plassen når SiLyA fyrte opp på storscenen. Hvor de kom fra lurer jeg fremdeles på… Men, som de sier i Hollywood: «Bygg det, så kjæme di!»

SiLyA var her også i fjor, og da fikk jeg fullstendig bakoversveis. Jeg var også så heldig å oppleve henne på Mandal Vinterfestival tidligere i år. Hun er bare helt enorm! Det er ikke konsert når hun står på scenen – det er et fenomen!

Det skal nevnes at jeg dessverre bare fikk med meg fredagen i år, men det må være en av de fineste fredagene på lenge. Eikerapen Roots trenger ikke mer enn en dag for å overbevise meg, og etter sigende ble det ikke dårligere de andre dagene heller. Steffen Jakobsen, Ila Auto, Katzenjammer og et lass med andre lekkerbiter.

...

Perfeksjonisme, levert av Sordal Foto: Jan Harald Helmersen

Men, tilbake til fredagen … Anette Larsson leverte flott countrymusikk på Låven, helt etter boka, akkurat sånn som vi liker det.

Sordal får jeg bare mer og mer sansen for. Bandmedlemmene er godt kjent fra andre sammensetninger, og gjerne flere av dem sammen, f.eks. RadioJam. De er eksepsjonelt dyktige, og det holder ikke at publikum er fornøyd – de er perfeksjonister, og de gir seg ikke før alle, inkludert dem selv, har fått det de kom for. Kvalitet fra øverste hylle!

Jeg gledet meg som vanlig til Hellbillies. De leverer stort sett som forventet, og så lenge jeg får min dose med de gamle, gode klassikerne, da er jeg fornøyd. Det fikk jeg selvfølgelig også denne gangen. Det er noe helt spesielt å stå oppi bakken og se ned på lysene og folket, å høre «Som eit lauv i eit vindkast» og de andre favorittene.

...

Terje Sending med fullt band Foto: Jan Harald Helmersen

Det jeg muligens var mest spent på, var å endelig oppleve Terje Sending. Det var fantastisk. At denne mannen har sneket seg under radaren i en hel mannsalder, er nesten utrolig. Han har noe helt spesielt ved seg. Det er country, men fra første strofe måtte jeg bare gi meg over. Tekstene, stemmen og hele fremtoningen er noe helt for seg selv. Jeg skal ikke utdype dette noe videre, men jeg vil uten tvil anbefale dere å vie noen minutt til musikken hans. Dere kommer neppe til å angre.

Jeg var også innom Låven og fikk med meg litt av The Hank W. Rodgersons Gospel Experience. Det var dessverre så trangt og varmt der at jeg ikke klarte å danne meg et komplett inntrykk på den lille tiden jeg var innom. Artistene, derimot, har jeg sett i mange andre sammenhenger, og det faktum at de år etter år fyller forskjellige roller på festivalen, det tilsier vel at både publikum og arrangører har full tillit til deres underholdningsverdi. En dyktig og spennende gjeng!

Over 6000 mennesker var innom på Eikerapen i år, og det var mer enn nok til å sikre økonomisk overskudd. Da skal det mye til for at det ikke ordner seg til neste år også – Eikerapen Roots består i mine øyne som en festival av de sjeldne! En passelig dose bondefest, kontrollerte mengder rølp, effektiv organisering og logistikk, underholdning for de aller fleste. Rett og slett god, gammeldags moro!

Bottom