foyer
Top

Bikkjene er løs! @ Sjøboden Live Scene, 02.02.2017

 

Det var en bortimot utsolgt Sjøboden Live Scene som ønsket Kristopher Schau og hans medmusikanter i The Dogs velkommen til Mandal. Og The Dogs kvitterte med et fyrverkeri av en konsert!

The Dogs, Sjøboden Live Scene, 02.02.2017 - Photo: Svein Frydnes

Seksten låter har vi fått servert. Mange godbiter. Personlig synes jeg låtene «Declaration of Isolation», «Why is The Flesh so Strong» og «OSLO» fra siste album, i tillegg til «Stay Away from Her» og «G.U.I.L.T.Y.» fra 2015-albumet «Black Chameleon Prayer» gjorde mest inntrykk. Men aller mest imponert blir en kanskje over energien, intensiteten og den vanvittige spillegleden som bandet viser. Foto: Svein Frydnes

The Dogs er som en atombombe på scenen. Det er enorme mengder energi som skal frigjøres. På en liten scene som Sjøboden kan det få fatale følger. Men Sjøboden står fremdeles, og både bikkjene og mesteparten av utstyret deres er fremdeles like helt.

Turnéstart i Mandal, som vanlig

Mandal var i år, som i 2016 og 2015, første stopp på turnéen i forbindelse med utgivelse av plate. Denne gang er det albumet «Death by Drowning» som nylig har sett dagens lys. Før konserten fortalte vokalist Kristopher Schau og gitarist Mads Martinsen at de største forventningene til Mandal og Sjøboden Live Scene, var:

- Reker, som er best på denne tiden av året. Insane fullt av folk. Komme seg fram til scenen. Komme seg av scenen. De to siste er en bragd i seg selv, når det er stu fullt foran scenen.

Et album i året

Kristopher Schau og ensemblet er en produktiv gjeng. Et album pr. år er målet, og så langt er de i rute: For en måned siden kom skive nummer fem siden 2012. Hvert album er planlagt å gis ut første arbeidsdag i det nye året. Og lanseringsturnéen skal alltid starte på Sjøboden Live Scene i Mandal!

Og torsdag var de klar for turné-start 2017. Sjøboden Live Scene var på det nærmeste utsolgt, og det bør være bra nok en torsdags kveld i februar.

The Dogs dro i gang konserten med «Declaration of Isolation» fra det siste albumet, og gikk rett over i «In This Bed» fra 2014. Musikken til The Dogs har vært av sjangeren «garasjerock», men har modnes med årene. Nå heller det mer mot rock n’ roll, og det er helt ok. På plate. Live er det fremdeles garasjepunk så det holder. Vokalist Schau er høyt og lavt, intens i hele sitt vesen og uttrykk, og publikum dras med i konserten.

Høye forventninger

Publikum har alltid store forventninger til The Dogs-konsertene. Som en av dem sier:

- Jeg ser fram til en heftig konsert, og gleder meg over at det kommer så mye folk på konsert på en torsdag.

Dette spilte The Dogs:

  1. Declaration of Isolation
  2. In This Bed
  3. All of us Kids were Accidents
  4. Are You With Him Now
  5. Is This Any Better
  6. Please Say Something
  7. Armed and Fairly Well Equipped
  8. Where The Circle Joins
  9. Anything You Don’t Regret
  10. Why Is The Flesh So Strong
  11. Stay Away From Her
  12. You Never Loved Me At All
  13. Don’t Let Me Down
  14. G.U.I.L.T.Y.
  15. Rhyme Doesn’t Pay
  16. OSLO

The Dogs serverer et solid sett, med låter fra alle fem albumene. Men naturligvis med hovedvekt på «Death by Drowning». En brutal tittel på et album. Men så er også musikken til Kristopher Schau ganske så mørk og dyster. Schau selv sammenlignes ofte med Iggy Pop, ingen dårlig artist å bli sammenlignet med. Bak seg har Schau et kobbel med dyktige musikere. Mads Martinsen er eminent på gitar. Videre har Roar Nilsen noen heftige basslinjer, mens Henrik Gustavsen sørger for et potent komp på slagverket. I tillegg finner vi Christian Spro på orgel og kor, samt Kenneth Simonsen på perkusjon, munnspill og kor.

Aktiv vokalist

Mye dreier seg om Kristopher Schau under en konsert med The Dogs. Som nevnt står han sjelden stille på scenen. Han er nesten like mye ute blant publikum. Som på «Stay Away from Her», hvor han kryper rundt på gulvet blant publikum mens han synger. Vakkert. Og intenst.

Mot slutten av konserten etterlyser Kristopher Schau Mandals-sangen:

- Er det ingen som kan Mandals-sangen? For dere må jo ha en Mandals-sang?

Siden ingen meldte seg (selv om det ble forsøkt med å synge «Reinert me beine»), fant han ut det var like bra å avslutte hele konserten med bandets egen hyllest til OSLO. En fantastisk og brutal låt om storbyen:

Our town, our rules
The smell of piss and powertools
Fucking do what we tell you to
Our town, our rules
O! S! L! O! O! S! L! O! OSLO!

Fantastisk konsert

Seksten låter har vi fått servert. Mange godbiter. Personlig synes jeg låtene «Declaration of Isolation», «Why is The Flesh so Strong» og «OSLO» fra siste album, i tillegg til «Stay Away from Her» og «G.U.I.L.T.Y.» fra 2015-albumet «Black Chameleon Prayer» gjorde mest inntrykk. Men aller mest imponert blir en kanskje over energien, intensiteten og den vanvittige spillegleden som bandet viser.

En sliten og svett gjeng musikere deler gladelig ut klemmer og lar seg fotografere mens de går av scenen. Konserten er slutt og publikum er svette, tunghørte, men fremfor alt storfornøyde. 

 
Bottom